Flere land, som for eksempel England og Wales, Skotland, Canada og Australia har offisielle registre beregnet på forskning på riskofaktorer for og utviklingen av drap i deres land. I USA har de flere slike drapsregistre. I slike registre får forskere full tilgang til opplysninger om forøvere, ofre og omstendigheter rundt samtlige drapshandlinger i det gitte landet. Gjennom arbeidet til drapsforskere har beslutningstagere, politiet, rettsvesenet, sosialtjenesten, helsetjenesten, krisesentre, media og - ikke minst - allmennheten i land med slike registre muligheten til å kontinuerlig være oppdatert på hva som er risikofaktorene for de ulike kategoriene drap og hvordan utviklingen for drap er i sitt eget land. Dette er helt nødvendig kunnskap som gjør samfunnet rustet til å utarbeide forebyggende tiltak, følge med på eventuelle effekter av tiltak og gjøre de nødvendige prioriteringene i forebyggingen av vold og drap.

I likhet med Norge har ikke Sverige noe drapsregister som er beregnet på forskning. Da Bråttsförebyggande rådet (BRÅ) ønsket forskning på hva som kjennetegner forøver, offer og omstendigheter for drap på kvinner i Sverige, måtte derfor kriminologen Mikael Rying lage sitt eget drapsregister (BRÅ 2001:11). Kildene Rying brukte til å lage dette registeret var bl.a. dommer og rettspsykiatriske vurderinger. Gjennom disse kildene fikk han kartlagt omfanget av slike drap og han fikk opplysninger om forløpshistorien og forrøvers motiv for drapet, drapsmetode, psykisklidelse, bruk av rusmidler, etnisk opprinnelse, sosial status, tidligere domfellelse og besøksforbud, hvilket rettslig utfall drapet fikk m.m..

Studien til Rying dekket årene 1990 – 1999, og det viste seg at det iløpet av de 10 årene hadde vært 164 tilfeller i Sverige hvor en kvinne ble drept (drap og dødelig vold) av sin nåværende eller tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste. Rying gjentok studien, og utvidet tidsperiode til årene 1990 – 2004 (BRÅ 2007:6). Iløpet av disse årene hadde det forekommet 254 slike drap. Ved å kartlegge et utvidet tidsrom var det mulig å se hvilke eventuelle utviklinger hadde skjedd i kjennetegn ved forrøver, offer og omstendigheter for drapene, og eventuelle endringer i rettspraksis.

Studiene avdekket blant annet at drapene oftest skjedde i forbindelse med at kvinnen ville ut av forholdet, eller at mannen var sjalu. Men jo eldre kvinnen var, jo sjeldnere var det at sjalusi var motivet for drapet. I omtrent halvparten av drapene var det kjent for politiet at mannen hadde utsatt kvinnen for vold eller trusler i løpet av forholdet. Det viste seg likevel at få kvinner hadde hatt voldsalarm. De fleste mennene (60 %) var tidligere domfelt. Omtrent halvparten av mennene var arbeidsløse eller førtidspensjonert. Under halvparten av mennene (40 %) misbrukte alkohol, og en stor andel av mennene hadde psykisk lidelse (psykose eller personlighetsforstyrrelse) og begikk eller forsøkte å begå selvdrap. Det var flere av svensk kulturell opprinnelse som begikk eller forsøkte å begå selvdrap.

Studien avdekket blant annet også at i løpet av 1990 – 2004 hadde det blitt en tendens i rettspraksisen å gi økt straff dersom mannen hadde tidligere utøvd vold mot kvinnen eller truet henne. Den kulturelle bakgrunnen til både offer og forøver endret seg også i tidsperioden.

Det er uvisst om de svenske resultatene kan overføres til Norge. Det er imidlertid helt sikkert at vi i arbeidet med å forebygge vold og drap ikke bør ta sjangsen på at de nødvendigvis er overførbare til vårt land. Norge er en egen nasjon med særegne sosiale og politiske forhold, og vi trenger å vite hva de faktiske forholdene rundt drap er i vårt eget land.

Studien jeg arbeider med å få startet i Norge tilsvarer den svenske studien i formål, materialet og metode (med unntak av at Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag vedtok i 2009 at man ikke skal benytte rettspsykiatriske vurderinger uten samtykke i forskning i Norge). En tilsvarende studie i Norge har de beste mulighetene til å utlede kunnskap om hva som kjennetegner forrøvere, ofre og omstendigheter ved slike drap i vårt land.

Referanser:

BRÅ-rapport 2001:11 Dödligt våld mot kvinnor i nära relationer.

BRÅ-rapport 2007:6 Utvecklingen av dödligt våld mot kvinnor i nära relationer.