Hvordan vet du det?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Jeg har lyst å dele en video med dere som jeg ofte tenker på i debatter og diskusjoner jeg deltar i om betydningen av biologi og evolusjon for vår arts egenskaper og atferd. I slike debatter og diskusjoner dukker spørsmålet «hvordan vet du det?» ofte opp. Et flott spørsmål som kan åpne for deling av kunnskap. Desverre så er det ikke alltid at spørsmålet stilles av ivrig lærelyst. Det stilles snarere tvert imot med en forventning om at det antagelig ikke ligger empiri til grunn for mine påstander og argument.
Denne videoen tar for seg problemet at noen, og da også forskere og fagfolk, kritiserer og har meninger om forskning utført innen andre fagfelt enn deres egen ut i fra en forutintatt holdning til det andre faget, ut ifra deres intuisjon. «Hjernevask» ga oss flere eksempler på hvordan forskere og andre uttaler seg på grunnlag av sin intuisjon. Både i «Hjernevask» og i debatten rundt serien var det for eksempel mange som synset om forskjellige prosentdelinger for i hvilken grad arv og miljø påvirker egenskaper hos individet. En politisk synser fikk en helsides spalteplass i en av de større avisene, på tross av å komme med en bastant påstand om at de fleste (?) egenskaper er 40 % arv og 60 % miljø. Synseren vektet miljø enda mer når det kom til kjønn og kjønnsforskjeller. Har du lest biologi eller atferdsgenetikk, så vil du humre, banne, le eller gråte omtrent nå…
I mitt nå over treårige arbeid med å få lov til å forske på barne- og partnerdrap i Norge ved bruk av offentlig tilgjengelige og avidentifiserte opplysninger, har jeg opplevet at en medisiner som skulle vurdere om studien var etisk forsvarlig si: «Jeg er ingen ekspert på drap, la det være sagt, men jeg tror det finnes like mange grunner til drap som det finnes drap.» (Hør uttalelsen i NRK, Dagsnytt 18 her). Jeg hadde da i over ett år presentert vedkommede for lange refereranselister over studier i flere land som etter samme metode har avdekket risikofaktorer for den typen drap det gjaldt.
I en paneldebatt hvor temaet var om biologi er viktig for samfunnsfagene, argumenterte jeg for at for meg som drapsforsker er biologi og evolusjonsteori nyttig både for å kunne predikere risikofaktorer for drap, og forklare de ultimate grunnene til hvorfor akkurat de risikofaktorene finnes. En debattant i panlet sa da et godt stykke inn i debatten: «Jeg skal gi deg det at kjønnsforskjeller i det å begå drap kanskje er et resultat av evolusjonære prosesser, men ikke barnedrap.» Denne forskeren, som har sin bakgrunn i filologi, hadde aldri lest noe drapsforskning, med eller uten en evolusjonær tilnærming.
Jeg har også opplevet at forskere blir provosert av at jeg mener man må sette seg ordentlig inn i hvordan evolusjon skjer, og hvordan det er uunngåelig at våre egenskaper og atferd er blitt formet gjennom evolusjon, før man kan avfeie behovet for en evolusjonær tilnærming i samfunnsfagene. Men det er som det blir sagt i videoen: Arguing against a field of science you’ve not understood is like musceling in on a card game you’ve never learned. Og man må tåle å høre at man ikke roper SNAP! i poker, for å si det slik…