I premieren på Hjernevask denne uken ble Norge presentert for forskningen til professor i psykiatri Simon Baron-Cohen. Baron-Cohen sine studier har vist at testosteronnivået som fosteret utsettes for påvirker den sosiale interessen og orienteringen hos barnet allerede innen det første levedøgnet. Dette er forskning jeg har skrevet om i et tidligere innlegg om forskning på kjønnsforskjeller hos spedbarn. I Hjernevask ble vi også presentert for professor i psykiatri Trond Diseth sin forskning på kjønnsforskjeller i valg av leketøy blant 9 måneder gamle barn. Vi ble invitert inn i tankegangen om at så små barn vil velge leker ut fra en medfødt interesse og ikke sosialisering alene.

Psykologen Richard Lippa sa i sitt intervju med Harald Eia at man som forsker ikke skal bestemme seg for å tro på noe basert på resultatene fra kun èn studie. Man skal heller se om der er et mønster av sammenfallende resultat fra forskjellige studier. Disse må gjerne komme fra forskjellige fagfelt. Når det gjelder muligheten for en medfødt, biologisk disposisjon for kjønnsidentitet og atferd hos mennesker, henter man gjerne støtte fra studien av typen de Diseth utfører. Men da skeptikere ser for seg at foreldre og samfunnet kan klare å sosialisert barn til å like noen leker overfor andre allerede i løpet av barnets første leveår, henter man også støtte fra dyrestudier av den typen utført av psykolog Gerianne M. Alexander og professor i psykologi Melissa Hines (2002). De så på kjønnsforskjeller i valg av leketøy blant aper (Cercopithecus aethiops sabaeus).

I studien målte man tiden apene brukte på seks forskjellig leker. Akkurat som i studier av menneskebarn, valgte de unge hannene å leke mest med bilen og ballen, mens de unge hunnene valgte å leke mest med dukken og gryten. I likhet med studier av menneskebarn, var apene like opptatt av en bok og en tøyhund uavhengig av kjønn. Apene hadde ikke hatt erfaring med lekene forut for studien, og de har ikke de kulturelle føringene som vi mennesker sies å utsettes for i dannelsen av kjønnsroller.

I mandagens episode av Hjernevask karakteriserte kjønnsforsker Jørgen Lorentzen forskningen til Diseth som gammeldags. Lorentzen påsto at det ikke lengre er noen som snakker om forskjeller i hjernen til menn og kvinner. Dette medfører ikke riktighet. Diseth sitt arbeid med barn født med misdannede kjønnsorganer er del av et større fagfelt hvor man studerer hormoner og kjønnsidentitet. Det er et fagfeltet som er høyst levende og svært viktig. Det er et fagfeltet som sørger for at historien om John Money ved Johns Hopkins University og forsøk på å sosialisere barn til å bli noe de ikke er ikke gjentar seg.