Nok et partnerdrap. Nok en journalist som spør meg hva vi kan gjøre for å unngå slike drap. Nok en gang svarer jeg: Vi må gjøre det mer sosialt akseptabelt for menn å søke hjelp når de synes et brudd er vanskelig (Dagbladet 12.01.2009).

Fom 01. januar 2010 er alle kommuner i Norge lovpålagt å tilby menn så vel som kvinner et tilbud på krisesentre, men dette er tilbud for de som er ofre for vold og ikke for de som utøver vold. Det er fortsatt en stor mangel på tilbud til de menn som utøver vold mot sin partner, og spesielt til de menn som opplever frustrasjon og som har selvmords- og drapstanker når partneren bryter med dem. Jeg har i tidligere intervju foreslått krisesentre for menn (se f.eks. dagbladet.no), men poenget er at vi trenger lett tilgjengelige, lavterskel tilbud til menn som begynner å tenke at drap og/eller selvmord er en reell løsning på de følelsene de har i anledning et eventuelt brudd med partneren.

Man kan kanskje tenke seg at de mennene som har slike tanker er “de siste” som ville oppsøke hjelp. Dette var også kritikken som kom i anledning opprettelsen av krisesentre for kvinner i sin tid. Man kunne ikke tenke seg at kvinner som ble kontrollert, kuet og straffet med vold av sine partnere ville våge å trosse disse og oppsøke krisesentre. Kritikerne hadde sikkert mye rett i utgangspunktet, men med tiden så har krisesentre blitt et reelt valg for mange kvinner som ønsker seg bort fra en voldelig partner. Med opprettingen av krisesentre og andre hjelpetiltak til kvinner og barn som opplever vold i nære relasjoner, har det også kommet en holdningsendring i samfunnet. Det er ikke tabu i samme grad som det var før opprettingen av hjelpetiltakene for kvinner og barn å melde fra om at de er utsatt for vold og overgrep fra sine nære. Bare siste året har antall anmeldelser for vold i familieforhold vist en økning på 36,7 prosent. Politidirektør Killengren tror dette bunner i et økt fokus på denne typen vold.

Kanskje vi også kan få til en holdningsendring i samfunnet som gjør det mer akseptabelt for menn å søke hjelp når de sliter med et brudd? Jeg tror dette kan være mulig i Norge. Bare se hvordan holdningene våre til alkoholisme har endret seg de siste 100 årene, til depresjon de siste 50 årene og til spilleavhengighet de siste 10 årene. Dette er problem menn sliter med, og som de i dag har lov til å snakke om. De har dermed “lov” til å be om hjelp til disse problemene. Hvorfor ikke fjerne tabuet rundt det faktumet at noen menn vurderer drap som en reel løsning på problemene de har med å bli forlatt av partneren, og tilby dem hjelp også?