I helgen delte Rune Brynhildsen sin opplevelse med å fortelle sine barn at han ble dømt til å sone i fengsel for innsidehandel med leserne av Magasinet. Det å fortelle barna om sin dom var noe av det vanskeligste han har gjort, men han valgte likevel å være ærlig med barna. Dette gjorde han etter råd fra psykiater Finn Skårderud som sa at barn blir tryggere av fakta og realiteter.

En levekårsundersøkelse blant innsatte foretatt av forskningsstiftelsen Fafo fastslo at halvparten av de innsatte som deltok i undersøkelsen hadde barn. Videre hadde de fleste av disse kontakt med barna sine i løpet av fengselsoppholdet (Fafo rapport 429. Levekår blant innsatte (2004)). Vi vet lite om hvordan barn opplever det å ha en forelder i fengsel da temaet ikke er forsket på i stor grad – verken i Norge eller internasjonalt. I internasjonale studier spør forskerne gjerne de innsatte om hvordan deres barn har det. Dette skåner barna fra belastningen av å bli forsket på, men da er det ikke nødvendigvis barnas virkelige opplevelser og behov som kommer frem.

Det finnes imidlertid en norsk studie hvor barna selv ble spurt om hvordan de opplevde at en forelder ble arrestert og fengslet, hvordan det var å besøke forelderen i fengsel og videre hvordan forholdet deres til forelderen ble påvirket av fengslingen. Rapporten heter De skjulte straffede og er publisert av Redd Barna.

Videre har Foreningen for Fangers Pårørende (FFP) to informasjonshefter om det å ha eller være forelder i fengsel. Disse heter Lisa besøker pappa i fengsel og Informasjonshefte om barn som har mor eller far i fengsel.

Både rapporten til Redd Barna og heftene til FFP kan være nyttige for innsatte og deres barn, men også for alle som jobber med barn som har foreldre som er eller skal sone i fengsel.