I anledning nok et partnerdrap i Norge i mai i år uttalte jeg i et radiointervju at det ut i fra evolusjonsbiologiske prinsipp ikke er overraskende hverken at menn begår de fleste partnerdrap eller at slike drap skjer når mannen mister sin enerett til kvinnens seksualitet ved at hun bryter ut av forholdet. I samme radiosending ble min evolusjonsbiologiske tilnærming til å forstå partnerdrap kritisert og beskrevet som ”helt feil” av en debattant fordi han mente at min tilnærming er å årsaksforklare menns vold mot kvinner med biologiske og utviklingsmessige forhold. Det ble ikke uttrykt hvorfor dette i seg selv skulle kunne kvalifisere min tilnærming som feil. Istedet ble det fremlagt en kulturell forklaring på menns partnerdrap. Det er verdt å merke seg at slike forklaringer ikke nødvendigvis står i motsetningsforhold til evolusjonære forklaringer.

Min kritiker uttalte videre at det var helt klart at ved å årsaksforklare partnerdrap med biologiske og utviklingsmessige forhold, så fratar man menns ansvar for deres handlinger. Men er dette helt klart? Debattanter i det voksende faget nevroetikk vil nok si seg uenig i hvor klart det er at man fratas fri vilje og ansvar på grunn av ens biologi. Nevroetikk problematiserer hvilke konsekvenser vår kunnskap innen nevrovitenskap kan og bør ha for blant annet straffeloven. Hvorvidt individet har fri vilje og er strafferettslig ansvarlig for sine handlinger er en av de hetere debattene blant nevroetikerne, og man har ikke kommet frem til noen helt klare svar. Er dette et svakhetstegn ved nytten av vår kunskap innen nevrovitenskapen? Jeg vil påstå at det ikke er det. Det er tross alt heller ikke helt klart innen samfunssvitenskapen om det å vokse opp i en gitt kultur fratar menn deres frie vilje eller ansvar for eventuelle partnerdrap, men vi går alle med på at kultur er avgjørende for vår forståelse av drapet.

For de som er interessert i den nevroetiske debatten, så anbefaler jeg konferansen The Atypical Perpetrator ved Universitetet i Oslo mandag 8. juni og tirsdag 9. juni 2009.