Iløpet av en TV kveld er det nesten ikke til å unngå å se et program eller reklame for et program hvor rollefigurene bruker etterforskningsmetoden profiling. Profiling er å identifisere personlighets- og atferdstrekk hos en ukjent gjerningsperson ut fra hva man har funnet hos andre som har begått samme type handling tidligere. Gjennom profiling skal man kunne utelukke enkelte grupper fra å mistenkes og dermed få en mindre gruppe mulige gjerningspersoner å fokusere på i etterforskningen. Profiling brukes i flere land, og en spørreundersøkelse blant politi og etterforskere i USA viste at de var fornøyd med denne typen bidrag i deres arbeid. Det er imidlertid usikkert i hvilken grad profiling faktisk bidrar til å finne frem til de aktuelle gjerningspersonene. Støtte for nytten av profiling fremkommer i all hovedsak gjennom anekdoter fra profilerne selv og glorifiseres i media. Metoden har imidlertid sjeldent vært underkastet forskning, og den forskningen som er gjort foreslår at metoden antagelig ikke burde brukes som en del av etterforskningen (for eksempel Snook et. al., 2008). På tross av dette har profiling nå kommet til Norge.

Politidirektoratet har i følge dagbladet.no og aftenposten.no laget en profil på skoleelever som kan være potensielle drapsmenn. Denne profilen har de sendt ut til alle politidistrikt i Norge. De har videre bedt Kunnskapsdepartementet om å sende profilen ut til alle skolene i Norge. Profilen skal være til hjelp i forebyggingen av alvorlige skytehendelser ved at den bidrar til å finne frem til mulige gjerningspersoner. Profilen til en mulig gjerningsperson skal være som følger:

· Ensom

· Våpeninteressert

· Ha et hat mot skolen der de føler seg som tapere

· Mental ubalanse

· Interessert i voldelige dataspill og nettsteder

· Tilsynelatende helt vanlige

Vil denne listen faktisk bidra til finne frem til potensielle gjerningspersoner slik den lover? Hvor mange kan du huske fra ungdomskolen som var ensom, hatet skolen og var tilsynelatende helt vanlig, men som aldri skadet noen på skolen? Hvor mange elever i dag har det også slik og i tillegg spiller voldelige dataspill daglig uten at de skader noen på skolen? Er ikke tilgang på våpen viktigere enn en interesse for dem? For meg vekker denne listen flere spørsmål enn den besvarer.

De to departementene anbefaler at skolene gjennomfører systematiske trusselvurderinger av elevene. Det kan da bli slik at det er lærere som skal vurdere trusselen den enkelte eleven utgjør. Nå kan man kanskje bli engstelig for kvaliteten på vurderingene da lærere tross alt ikke har formell kompetanse til å bruke profiling. Da kan jeg ”betrygge” med at en undersøkelse viste at lekfolk var like gode til å lage profil på drapsmenn som profesjonelle profilers (Pinizzotto & Finkel, 1990).

Jeg vil hevde at motivasjonen vår for å fange opp elever som føler seg ensomme og som tapere i skolen bør ikke være at vi skal unngå drap, men at vi kan gjøre hverdagen deres bedre. Vi bør rette opp i forholdene som gjør at elever føler seg ensomme og som tapere, og ikke stigmatisere de som har disse følelsene.