Selv med sine forbehold må NRK ta ansvar for helhetsinntrykket journalistikken deres gir. Økt stigmatisering kan hindre folk i å søke hjelp – også de som er sårbare for drap.

Av Erling Rognli og Vibeke Ottesen

Det er godt dokumentert at vi opplever ting som sannsynlige ut fra hvor raskt vi kan komme på et eksempel. Det er også slik at følelsesladde historier med en personlig vinkling huskes bedre og er mer tilgjengelige i hukommelsen. Gjennom en vinkling med stor plass til det personlige ga NRKs dekning av drap oss mange fortellinger om at mennesker med psykisk lidelse dreper. Det fremmer en intuitiv opplevelse av at slike drap er nokså vanlige og en nærliggende fare for oss alle.

NRK har hatt innslag hvor det har blitt påpekt at vi har få drap i Norge, og at det fører med seg at andelen drap begått mennesker med psykoselidelser eller personlighetsforstyrrelser blir høy. I konkurransen om oppmerksomhet og plass i vår hukommelse er det likevel ingen tvil om hvilken del av dekningen som vinner frem. For de fleste av oss vil den intuitive opplevelsen trumfe tørr statistikk.

Deler av dekningen har fremmet rop om handlekraftig politikk. Her har vi har savnet de prinsipielle debattene. For eksempel har økt bruk av tvang har blitt tatt opp gjentatte ganger. Det er ingen tvil om at vern av borgernes liv er en av statens viktigste oppgaver, men hvilke grenser flytter vi ved å tillate mer tvangsbruk i psykisk helsevern? Er de få drapene vi har grunn nok til å øke tvang? Og ville økt tvang kunne hindre disse drapene?

NRK har laget spennende og gripende journalistikk. Den fremmet i for liten grad en offentlig forståelse av at drap er sjeldne hendelser med sammensatte årsaker. Dekningen burde bidratt til at vi som samfunn tar inn over oss at sikkerhet og frihet alltid må veies mot hverandre. Det er ikke alle typer løsninger vi ønsker oss, selv om problemet er svært alvorlig. Handlekraftig politikk er farlig uten klar prinsipiell refleksjon.

Psykisk helsevern har en klar rolle i å forebygge drap knyttet til psykisk forstyrrelse. Vi skal samtidig være klar over at en stor andel av de som dreper, og samtidig har en alvorlig psykisk lidelse eller en personlighetsforstyrrelse, ikke har vært i kontakt med psykisk helsevern overhodet. Dette kom ikke godt nok frem i dekningen. Det kom heller ikke godt nok frem at drap hvor offer og gjerningsperson står hverandre nær vanligvis har forbindelse med livskriser.

Psykisk helsevern med større oppmerksomhet om drapsrisiko hjelper uansett lite dersom folk ikke søker hjelp. Det er et stort skritt for mange å be om hjelp, og å vedstå seg alvorlige psykiske problemer. Det kan være et like stort skritt å vedgå at man er bekymret for en av sine nærmeste. Når debatten preges av at pasienter i det psykiske helsevernet er farlige, og at det er behov for økt bruk av tvang, blir dette antagelig enda vanskeligere for mange.

Stort gjennomslag, høy grad av tillit og betydelig frihet fra kommersielle hensyn gir NRK et spesielt ansvar for å bidra til en offentlig debatt som er prinsipiell, kunnskapsbasert og klok. Vi er dessverre usikre på om NRKs dekning i denne omgang har bidratt til at de som er sårbare for drap søker hjelp.