Med mange blanke dager og nytt år foran med har jeg ryddet i hyller og skap for å få plass til nye saker i 2013. Noe er helt greit å kaste, andre ting har fortsatt noen hyllecentimetre de opprettholder sin hevd på. En av disse berettigede gjenstandene som får bli stående i hylla er boken til Stuart B. Levy, professor ved Tufts University School of Medicine i Boston. Boken kom ut i 1992, med tittelen “The Antibiotic Paradox – How Miracle Drugs Are Destroying the Miracle».

Selv om en del av de konkrete eksemplene på utvikling og spredning av resistensgener som er brukt i boka nå er blitt historie, er bokens budskap dessverre ikke blitt mindre aktuelt i de 20 årene som er gått siden den ble skrevet. Utfordringer knyttet til bakterier som ikke responderer som forventet på antibiotikabehandling er fortsatt en del av hverdagen til både humane og veterinære infeksjonsmedisinere og pasienter på to og fire bein. En typisk utfordring som også må adresseres innenfor «Én helse – én verden»-konseptet, der folkehelse, dyrehelse og miljøhelse sees i tett sammenheng. Boken kan fortsatt anbefales!

Hør bare om en av meldingene fra ProMED Digest som tikket inn i mailboksen for en måneds tid siden – der det rapporteres om funn av methicillin resistente Staphylococcus aureus (MRSA) i tankmelk fra flere melkeprodusenter spredt over Storbritannia. Funn av den spesielle stafylokokkstammen kalt LA-MRSA CC398 i disse prøvene vakte oppstandelse fordi denne stammen er kjent for å kolonisere et bredt spekter av ulike dyrearter og menneske, og således også har et stort potensial til å smitte fra dyr til mennesker.

Pasteurisering av melken vil hindre at bakterien distribueres denne veien ut i næringskjeden, men den kan like gjerne spres gjennom mennesker som er i kontakt med dyra og videre derfra. MRSA er gule stafylokokkbakterier som er resistente mot svært mye av det som finnes av antibiotika, og er spesielt fryktet av sykehuspersonalet. Pasienter som er smittet med MRSA må isoleres under krevende og omfattende tiltak.

Utvikling av resistens overfor antibiotika har sammenheng med hvordan vi bruker disse medikamentene, både til folk og til dyr. Blant annet fordi det så langt har vært lettere å holde oversikt over antibiotikaforbruket til mennesker, tok EU-kommisjonen i 2009 et initiativ for å harmonisere innsamling av forbruksdata og rapportering av antibiotika brukt til dyr, noe som resulterte i prosjektet The European Surveillance of Veterinary Antimicrobial Consumption (ESVAC). Slik informasjon om og oversikt over hvordan antibiotika brukes til dyr i hele EU er viktig for å identifisere risikofaktorer for utvikling og spredning av antibiotikaresistens.

ESVAC har nå gitt ut sin andre rapport basert på tall og data fra totalt 19 EU/EØS-land. Jeg er stolt over å kunne fortelle at ESVAC-arbeidet koordineres av professor Kari Grave ved NVH, og nylig  fikk de følgende karakterbeskrivelse fra EU-parlamentet, som: “Welcomes the efforts made by the Commission and its agencies as regards joint data collection activities in this field, in particular the initiative in 2009 to create ESVAC (European Surveillance of Veterinary Antimicrobial Consumption); regrets that not all Member States have yet joined the ESVAC network and calls on more countries to do so; calls on the Commission to provide the ESVAC network with sufficient financial resources to perform its tasks; calls on the Commission to without delay provide an adequate legal framework in order to give Member States the authority to perform an efficient data collection.” Jeg sier bare Keep up the good work!