The European Association for Food Safety, SAFE Consortium, har på vegne av medlemsinstitusjonene nylig laget et visjonsdokument med tittelen «Keeping Food Safety on the Agenda». Bakgrunnen for at de har laget dette strategidokumentet er en gryende bekymring for at tema mattrygghet i Horizon 2020 pakkes inn i andre tema som helse, velferd og matsikkerhet. At mattryggheten som en viktig problemstilling i seg selv dermed blir mindre tydelig. Mattrygghet er av avgjørende verdi både fra et helsemessig, sosialt og økonomisk perspektiv. Hver gang en mattrygghetskrise rammer, i form av mer eller mindre omfattende utbrudd av mage-tarmsykdom og mer alvorlige, til dels fatale, sykdomstilfeller, er oppstandelsen og mediaoppmerksomheten stor.

Det er ikke bare de direkte effektene i form av sykdom som får konsekvenser, men tilliten til matprodusenter og deres omdømme får seg gjerne også en alvorlig knekk. De økonomiske tapene kan bli merkbare. Så til tross for regelverk og krav til matproduksjon er blitt strengere og kontrollene flere, til tross for at mattryggheten i Europa stort sett er ganske god, så blir fortsatt omtrent én av seks i Europa rammet av matbåren sykdom i året. Det er en del millioner mennesker det! Og det viser at vår matkjede fortsatt er sårbar.

SAFE Consortium mener følgende fem punkter krever spesiell forskningsmessig oppmerksomhet:

1. The citizen and food safety.Dette tema inkluderer hvilken tillit forbrukere i dag opparbeider seg til matprodusenter og aktører i matproduksjonskjeden. Forståelse for disse mekanismene er viktig blant for at myndighetene skal kunne drive en risikokommunikasjon som treffer på riktig nivå.
2. Microbiological hazards and spoilage organisms. Sykdomsframkallende bakterier, virus, parasitter og muggsopp kan alle overføres til menneske gjennom mat og vann. Det er en stadig utfordring ettersom mikroorganismene har evne til stadig å forandre seg, tilpasse seg endrede miljøer, plukke opp ulike sykdomsframkallende egenskaper fra hverandre. Det er fortsatt mye vi ikke forstår av det komplekse samspillet mellom mikrober i mat og vann, dyr og mennesker, normalflora og uønskede mikrober.
3. Chemical, biological and physical hazards, including environmental contaminants. Her er vi innom hele feltet med rester av plantevernmidler, medisinrester, miljøgifter, tungmetaller osv. Ikke bare hvordan de virker én og én, men også i ulike blandinger der effekter kan påvirkes i ulike retninger. Hvor er de riktige grenseverdiene, dette dreier seg i stor grad om dose og respons.
4. Tools for assessing and managing risks in the food chain. Intet lite og ukomplisert område dette heller! Hvordan vurdere risiko, som er produktet av sannsynlighet og konsekvens. Og deretter, hvordan håndtere risiko?
5. Technologies for making foods safe and increasing shelf life. Teknologi for trygg matproduksjon og teknologi for kontroll og overvåkning. I det hele tatt, forebyggende tiltak som minimaliserer risiko for sykdom.
    

Det er ikke få og små problemstillinger SAFE Consortium sveiper over i sin oppsummering. Men det sier noe om den komplekse og sammensatte verden vi trenger mer innsikt i for å skaffe trygg mat. Jeg henger meg på i oppfordringen om at mattrygghet fortsatt trenger en tydelig plass innenfor både nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer! Mattrygghet er langt fra noe vi kan ta som en selvfølge.