En dag med praksisnær og forskningsbasert undervisning

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er kaldt, mørkt og stille når bilene med 9 veterinærstudenter fra kull 2009, underviserne Carl Andreas og Nina fra Institutt for produksjonsdyrmedisin og undertegnede ruller ut fra Adamstua i retning Hvam videregående skole en tidlig morgen. Det er undervisningsdag i besetningsmedisin svin og storfe, og jeg har vært så heldig å få være med! Har gledet meg lenge, for nå er det jammen en god stund siden jeg har vært i et grise- eller kufjøs. Noen dyrlege i ordets rette forstand kan jeg vel knapt nok kalle meg lenger, men det rykker så definitivt i foten, ja!

Tiden i bilen utnyttes godt til en gjennomgang av viktige forhold ved norsk svineproduksjon, og Carl Andreas gir klar beskjed om hvordan vi skal oppføre oss når vi kommer fram. Vi skal sluses inn gjennom egne garderober, og egne overtrekksdresser og støvler må tas på på riktig side av slusen. Her er det viktig  å være klar over at det er  vi som kommer utenfra som representerer uren sone, mens grisene i grisehuset er den rene siden. Det er grisene som skal beskyttes mot oss, og ikke omvendt. Hva med svineinfluensa, da? Jo, det har vi klarert ut på forhånd, og akkurat i denne besetningen er smittesituasjonen slik at det ikke er absolutt påkrevd å være vaksinert på forhånd. Dette er i tillegg Carl Andreas sitt forskningsområde, så her er det kortreist tilgang til siste nytt. Rykende fersk forskningsbasert undervisning!

Vel framme blir vi møtt av vennlige røktere som forteller om dyra og driften. Jeg blir med i grisehuset først, der det er purker med unger, ungdyravdeling og purkeavdeling. En stor og godslig råne er også hjertelig til stede, han brukes bare som konsulent og brunststimulator, mens det er dosene med rånesæd fra Norsvin som må til for å lage nye generasjoner som skal bli enda bedre enn de forrige. Spedgrisdødeligheten står i fokus, det er jevnt over litt for mange av ungene som dør i de kritiske 1-2 døgnene etter fødsel. Én viktig årsak er at purka klemmer dem i hjel. Carl Andreas forteller; da er det viktig at vi har en innredning som stimulerer naturlig atferd hos grisungene, slik at de søker sammen i sitt eget spedgrishjørne der purka ikke kommer til. Men da må det være riktig med plass, temperatur og luftkvalitet. Studentene er utstyrt med instrumenter av ulike slag. De måler, tegner og noterer, slik at alle data samles. Stor nærmere praksis blir det ikke.

Senere på dagen er det over til kufjøset, der Nina trives best. Studentene har forberedt seg godt til denne dagen, og kjenner litt til produksjons- og helsedata for besetningen. Det er nok ikke mange andre steder i verden det finnes så gode oversikter og registreringer av helsedata for produksjonsdyra våre som her i landet, og det er viktig for studentene å lære hvordan de skal kunne bruke disse dataene, sammen med egne observasjoner og registreringer i det forebyggende helsearbeidet. Det ligger to nyfødte kalver i hver sin kalveboks: Har de det tørt og varmt nok? Har de fått råmelk som er rik på immunoglobuliner fra mora i tide, så de er godt rustet mot de nye livet? Studentene måler og registrerer, og et par blodprøver blir også tatt. Hvordan er stemningen hos de voksne kyrne? Rolige dyr som er godt vant med mennesker, det er tydelig. Gode tips fra Nina om hva det er viktig å se etter, hvilke spørsmål det er relevant å ha i hodet. Hvordan vurderer vi egentlig om ei ku er tykk eller tynn eller akkurat passe? Her er flere raser enn bare den vanlig NRF-kua. Selv synes jeg Jersey-dyra er så fine. Litt mindre enn de andre, lys rødbrun i fargen med store brune øyne – og de lange svarte øyenvippene!

Dagen går fort, og snart er det tid for å sette kursen mot byen igjen. Fulle av inntrykk og notater, som nå skal bearbeides og systematiseres før en foreløpig rapport skal presenteres og diskuteres med fagmiljøet om 2 dager. Og først deretter skal den endelig ferdigstilles og godkjennes, både vurderingene og forslag til tiltak. Rapporten sendes både husdyrbrukerne og dyrlegen som til vanlig har ansvaret for denne besetningen. Praksisnær og forskningsbasert undervisning til nytte og glede for både folk og dyr!

Powered by Labrador CMS