Jeg har akkurat kommet hjem etter en uke i Tanzania, full av inntrykk etter sterke møter med folk og dyr og et vakkert land. Sokoine University of Agriculture (SUA) i Morogoro, TZ, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås og Norges veterinærhøgskole (NVH) i Oslo kan i 2013 se tilbake på et 40 år langt samarbeidsforhold. Det er 40 år med et godt og konstruktivt samarbeid innen utdanning og forskning innenfor våre fagområder, det er 40 år med kompetanseoppbygging innen forvaltning av naturressurser, innen skogbruk, landbruk og trygg matproduksjon. Det er et arbeid som skaper verdier og arbeidsplasser, det stimulerer til samarbeid mellom offentlig og privat sektor, og det ender til slutt opp i bedre folkehelse og et tryggere liv.

Selvfølgelig har det vært både oppturer og nedturer, og det har ikke manglet på verken dilemmaer eller paradokser underveis. Men SUA drives i dag av mange flinke mennesker og fagfolk, mennesker som er dedikert til å bidra til en bærekraftig utvikling av landet sitt. Studentene søker seg til universitetet, og den trivelige byen Morogoro ved foten av Ulugurufjellene vokser. Denne gangen har en liten delegasjon fra NVH og UMB besøkt et lite knippe av de mange prosjektene våre institusjoner er involvert i, i felt spredt utover landet. Vi startet nord i landet i Arusha, der SUA har et Forest Training Centre. Vi fikk en flott møte med den entusiastiske og driftige lederen Modest, som på en engasjerende og pedagogisk måte fortalte oss om hvordan de blant annet jobber med å motivere småbønder til å drive med både skogkonservering og skogplanting. Han hadde et godt blikk for utfordringene de står overfor når det gjelder den enkelte bondes hverdag, uttalelsen om at ”What is biodiversity for someone who is hungry? An antilope is only beautiful when you have a full tummy” sier sitt. Han hadde også godt blikk for de store linjene, for hvordan de lave prisene på verdensmarkedet på kaffe og te driver dyrkingen av disse buskplantene tilbake og resulterer i at bøndene planter mais og bønner i stedet. Men de buskaktige kaffe- og teplantene holder mye bedre på både vann og jord. Slik blir erosjon, tørre elveleier og vannmangel fort konsekvensen av billig kaffe.

På vår vei sørover besøkte vi også småbøndene som nå blir stimulert til å kjøpe okser fra de store Zebufeflokkene som vanligvis gjetes over store avstander på jakt etter mat og vann. På denne måten taper dyra energi og blir bare tynnere og tynnere, med lavere og lavere slaktevekt og marginal inntjening som resultat. Ved å kjøpe dyr og deretter fôre dem opp i en tre måneders tid kan de legge på seg betraktelig, og kan deretter slaktes på et tidspunkt der markedsprisen på kjøtt er høy og betalingen for hvert enkelt dyr også betraktelig høyere. Det var ikke tilgang på fôr som var utfordringen for disse bøndene, men tilgangen på vann. De hadde faktisk muligheten til å bygge en liten dam i nærheten, men manglet finansiering. Den lille landsbyen hadde så langt samlet sammen ca. 4 millioner tanzanianske shilling, noe som tilsvarer ca. 15 000 NOK. Noen som har de manglende 50 000 NOK å bidra med?

Mange av samarbeidsprosjektene våre er finansiert gjennom programmer som finansieres av den norske ambassaden i Tanzania. I nærmeste framtid sendes nye politiske signaler utover land og strand både hjemme og ute fra nye blå-blå statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere. Min innstendige oppfordring er at Norge fortsatt må være en stor og viktig samarbeidspartner til Tanzania, og at fokus blant annet fortsatt må holdes på trygg, sikker og bærekraftig matproduksjon som grunnlag for Én helse for folk, dyr og miljø!