Hundegalskap – og annen galskap?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Blant mange gode sommerminner troner minnene fra somrene på Veierland høyt. Selvfølgelig var det alltid fint vær og det var alltid god badetemperatur, men noe av det som var aller mest stas var når far kom tilbake til øya etter en arbeidsuke i Oslo, han hadde jo bare tre ukers ferie. Da vanket det alltid noe ekstra, og i mange år hadde han tradisjonen tro med en bok i serien «Historien om…» til meg. Det var historier om mange berømte personligheter, og kanskje var det gjennom «Historien om Louis Pasteur» en tidlig interesse og fascinasjon for mikrobiologi ble vekket.

Jeg glemmer aldri den dramatiske beskrivelsen av hvordan Pasteur reddet niåringen Joseph Meister, som var blitt skambitt av en hund med hundegalskap. Det var første gang teorien om at eksponering for en svekket variant av den sykdomsframkallende mikroben kunne virke som en vaksine ble utprøvd på et menneske. Pasteur hadde ingen garanti for at hans teori ville virke i praksis, men uten behandling ville gutten dø en fryktelig død, og det var en sjanse å ta.

Hundegalskap (rabies) forårsakes av et virus som smittes via bitt og sår, ettersom virus skilles ut i spytt hos infiserte dyr. Klassisk rabies virus finnes i første rekke hos hund og rev, mens andre varianter finnes hos flaggermus. Det kan ta lang tid fra man er smittet til sykdom bryter ut, men utvikler man først symptomer har sykdommen alltid dødelig utgang. Det er derfor utrolig viktig at behandling i form av blant annet vaksinering kommer raskt i gang dersom man blir bitt av et rabid dyr. ProMed-mailen (ProMED Digest, Vol 14, Issue 47) meldte nylig om ni barn i USA som trengte slik behandling etter å ha blitt bitt av en flaggermus med rabies. 

Rabies er imidlertid de fattiges sykdom, og India er desidert landet med flest dødsfall – med 85 % av alle dødsfall blant mennesker som forekom mellom 1995 og 2004. Hundebitt er den aller, aller vanligst årsaken, og det viktigste forebyggende tiltaket vil være å få kontroll på hundepopulasjonen. Noe som er langt fra enkelt!
 

Jeg er nylig blitt gjort oppmerksom på nettstedet www.worldmapper.org. På dette nettstedet presenteres verdenskartet på mange andre måter og i andre perspektiver enn det vi er vant til. Slik ser verdenskartet ut dersom landenes størrelse beregnes med utgangspunkt i antall dødsfall på grunn av rabies (tall fra 1995-2004, http://www.worldmapper.org/display.php?selected=237,):

(Foto: © Copyright Sasi Group (University of Sheffield) and Mark Newman (University of Michigan))

Rabies er en sykdom både folke- og dyrehelsemyndigheter konstant må være på vakt mot. Veterinærer i Mattilsynet og ved Veterinærinstituttet er tydelige når de i forbindelse med import av gatehunder fra Øst-Europa advarer mot innførsel av flere for oss ukjente smittsomme sykdommer. Rabies er en av disse sykdommene.

Regelverket krever at hundene som importeres er vaksinert for rabies, men en kontrollstudie foretatt ved Veterinærinstituttet viste at flere av hundene som ble undersøkt ikke hadde, eller kun hadde svært lave nivåer, av antistoffer mot rabiesvirus i blodet. Det betyr at de enten ikke er vaksinert i det hele tatt, eller at en mulig vaksine ikke har hatt tilstrekkelig effekt. Antall hunder som importeres til Norge er i kraftig økning. Mange av disse har ukjent helsestatus og risikoen dette representerer er ett av mange argumenter for at import av vanstelte gatehunder er misforstått dyrevelferd.

«Gal hund» tegnet i 1956 av kunstneren Einar Granum. Tegningen ble laget mens Granum var på oppdrag i Etiopia og selv ble angrepet av en syk hund. Tegningen ble overrakt som en gave fra familien til NVH, og henger i dag på rektors kontor. (Foto: Norges veterinærhøgskole)

 

 

Powered by Labrador CMS