Kunnskap trumfer alt

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Spenningen ved å gå i postkassa, ikke den virtuelle, men den trauste grønne kassa som henger på hagegjerdet, er ikke lenger hva det var. Som regel er det kun aviser og regninger å finne, og snart er vel papirversjonene av disse også ute av bildet. Det er langt mellom de ordentlige brevene, men med ujamne mellomrom detter det inn et nyhetsbrev fra SOS Children’s Villages i Nicaragua.

Dagens brev heter ”Facility Progress Report: Aldea Infantil SOS Matagalpa”. Jeg leser med glede om barna og ungdommene fra SOS-familiene som er i gang med utdanning på ulike nivåer. Om Héctor og Ariel som lærer om elektrisitet, om Rebecca og Hellen som sammen med andre barn og voksne lærer å bruke PC og informasjonsteknologi, om Ramiro som går på politiakademiet og om Junieth som har startet på studier i ernæring. Utdanning som er rettet mot et yrkesliv, mot et uavhengig liv, et liv der de kan forsørge seg og sine, et yrkesliv som kan brukes til å gi noe tilbake og videre til andre. Ut av fattigdom. Det er glad og god lesing.

”Kunnskap trumfer alt”, sa statsminister Jens Stoltenberg i en nyttårstale for et par år siden. Der hadde han så rett, så rett. I dagens Universitas leser jeg et portrettintervju med Kristin Halvorsen. Hun viser til en slags rød tråd i sitt politiske virke – ”I sum har jeg gått samme retning, nemlig der makta er: penger og kunnskap. Så jeg følger etter makta”, sier Halvorsen. Penger og kunnskap, sånn er det med den saken.

Det er et privilegium å ha en jobb innenfor det norske universitets- og høgskolesektoren, og det er utrolig kjekt å få være rektor for en slik utdanningsinstitusjon. Å ha en arbeidsplass der man er garantert å møte unge mennesker som stadig utfordrer henfallelsen til å tenke at alt var bedre før – til den gang det var ordentlige brev å finne i postkassa. Fordi det er så veldig mye som er bedre nå enn før, for mange. Også for barna i SOS-landsbyen i Matagalpa. Nåløyet for å komme inn på NVH er meget trangt, det er over ni førstegangssøkere pr. studieplass. Det vil med andre ord si at veterinær- og dyrepleierstudentene er en eksklusiv gjeng.

Jeg er både stolt av og glad i studentene våre. For rektor er det tre dager i året som er ekstra gjeve. Det er immatrikuleringsdagen når vi tar i mot de nye, og det er eksamensavslutningsdagen før jul og før sommeren når vi deler ut vitnemål og autorisasjonsbevis med en høytidelig seanse i festsalen. Nå nærmer det seg eksamensavslutning for kull 2007 av veterinærstudentene og for kull 2011 av dyrepleierstudentene, samtidig skal også årets doktorander og europeiske diplomater få sine vitnemål.

Jeg ønsker at våre kandidater skal gå ut fra NVH med en trygghet på at de har lært noe viktig, lært noe som samfunnet har bruk for, med en følelse av at de har kunnskap å bidra med. Og med en lyst til å lære mer, med glede, undring og nysgjerrighet. Det skal jeg si litt mer om i talen min den 14. juni, og jeg gleder meg! Kunnskap trumfer alt.
 

Powered by Labrador CMS