Matsikkerhet i et klimaperspektiv

I dag, 4. desember 2012, lanserte Utenriksdepartementet regjeringens strategi for ”Matsikkerhet i et klimaperspektiv”.  Strategien er utarbeidet i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet, og ble lansert ved et fint arrangement ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) der statsrådene Heikki Holmås, Lisbeth Berg Hansen og Trygve Slagsvold Vedum var til stede.

Bakteppet for strategien er det faktum at det er omtrent en milliard mennesker i verden som ikke får dekket sine grunnleggende ernæringsbehov, mens retten til mat er nedfestet som en universell menneskerettighet. Regjeringen har i sin Soria Moria II erklæring understreket behovet for økt norsk innsats for global matsikkerhet gjennom satsing på klimatilpasset landbruk, fiskeri og akvakultur i utviklingssamarbeidet. Fokus i strategien er å øke matproduksjonen i Afrika, blant annet gjennom å styrke småskala klimarobust landbruk, øke kompetansen om tilgang på vann og styrke fiskeri- og akvakultursektoren. Dette er et initiativ fusjonspartnerne UMB og NVH imøteser med glede og entusiasme. Her har vi mye å bidra med, og ser fram til å videreutvikle vårt arbeid på dette området!

Det er ekstra flott å fortelle at denne uka er det tre ph.d.-studenter, hvorav to kvinner, fra Tanzania som forsvarer sin doktoravhandling ved NVH. Alle tre prosjektene er gjort i samarbeid med vår langvarige samarbeidspartner Sokoine University of Agriculture. La meg fortelle litt om hver og en av dem:

Stella Bitany forsvarer sin avhandling ”Illegal hunting in Serengeti ecosystem, Tanzania: Social and molecular genetics approaches towards forensic investigations”. Serengeti nasjonalpark burde være velkjent for alle de som har vært på, eller drømmer om, safari i Tanzania. De store viltbestandene er en stor turistattraksjon, men spesielt de store planteeterne er også attraktive som en matressurs og trues derfor av ulovlig jakt. Doktorgradsarbeidet har blant annet gått ut på å utvikle molekylærgenetiske metoder som kan brukes til å artsidentifisere ville planteetere i Serengeti. Disse metodene kan nå brukes til å overvåke og estimere viltbestandene, samt til identifisering av kjøtt fra disse dyra som selges ulovlig. Slik sett er det også skaffet til veie et verktøy som kan brukes i bekjempelsen av faunakriminalitet. Resultatene fra den samfunnsvitenskapelige delen av arbeidet viste at lokalsamfunnene rundt Serengeti hadde ganske god kunnskap om både ulovlig jakt, hvordan lovverket ble håndhevet og viktigheten av fredning.

Jelly Chang’a forsvarer sin avhandling “Calf health and performance in Tanzanian smallholder dairy farms.”  For småbønder i Tanzania er økt melkeproduksjon en viktig mulighet for å øke inntekten og bekjempe fattigdom. For å øke melkeproduksjonen er det imidlertid nødvendig å starte med kalven – med kalvens helse, ernæring og velferd. I dette doktorgradsarbeidet ble kalvenes oppvekstvilkår og helsetilstand hos en rekke småbønder registrert og studert. Det viste seg at husdyreierne hadde liten kunnskap om stell av kalv, og at dårlig fôring snarere enn omfattende forekomst av klinisk sykdom ofte var årsak til lav tilvekst. Det ble funnet sammenhenger mellom nedsatt tilvekst og når på året kalven var født, mengde melkefôring, drikkevannskilde og avvenningsalder, noe som viser at det å øke kunnskapen om disse forholdene vil kunne ha vesentlig effekt på produksjonen.

Eblate Ernest Mjingo forsvarer sin avhandling ”Genetic markers for wild herbivores conservation in the Serengeti Ecosystem, Tanzania”. Han har på samme måte som Stella Bitany jobbet med bestandene av de ville planteeterne i Serengeti nasjonalpark, med spesielt fokus på afrikansk bøffel og gnu, og utviklet en genetisk mikrosatelittmetode som ble brukt for å kartlegge den genetiske strukturen til disse to dyreartene. Arbeidet viser at populasjoner av afrikansk bøffel som lever i Serengeti-økosystemet er genetisk forskjellige. De vernede områdene i dette økosystemet er skilt fra hverandre blant annet på grunn av økt bosetting og nomadisk jordbruk omkring Ngorongoro, noe som skaper en barriere for naturlig genflyt i hele økosystemet. En slik genflyt er viktig for å opprettholde det genetiske mangfoldet og robuste bestander. I Serengeti finnes både migrerende og ikke-migrerende populasjoner av gnu. Resultatene fra doktorgradsarbeidet gir grunnlag for å foreslå at disse bør bevares som atskilte bestander for å opprettholde det genetiske mangfoldet.

De tre doktorandene gratuleres så mye med flotte arbeider og ønskes lykke til på sine disputaser!

Powered by Labrador CMS