Mye har de siste dagene vært skrevet og sagt om hestekjøtt.  Spalte opp og spalte ned, siden vi forrige uke fikk vite at ferdiglaget lasagne fra Findus ikke bare inneholdt storfekjøtt slik merkingen på pakken ga inntrykk av, men også var iblandet hestekjøtt. Det vakte sterke reaksjoner hos mange forbrukere, og flere falt for fristelsen med å harselere over at nå var folk blitt så fintfølende at de ikke en gang tålte tanken på at også hest faktisk kan, og blir, spist.

Saken har vokst til en europeisk kjøttskandale, og kommunikasjonssjef Kine Søyland i Norgesgruppen sier til Dagsavisen 20. februar: «Dette er en vekker for hele Europa. Dagligvarekjedene må ta et større ansvar for å teste produkter enn før. Dette er et nytt virkelighetsbilde.» Samtidig med at saken har vokst har mediebildet heldigvis også blitt mer nyansert: Spis gjerne hestekjøtt, det kan til og med være sunt, men forutsetningene må være at: 1) Du skal i så fall velge det selv og ikke bli lurt til å tro at du spiser noe annet. Frambud av næringsmidler skal være redelig og sporbar. 2) Dyret du spiser skal ikke være behandlet med andre medisiner og innenfor andre tilbakeholdelsesfrister enn andre matproduserende dyr. 3) Dyret skal ha blitt slaktet under hygieniske og dyrevelferdsmessige forsvarlige forhold. 4) Dyret skal i levende live også ha blitt behandlet under dyrevelferdsmessige forsvarlige forhold, det gjelder både under oppstalling og transport.

Slik denne saken nå framstår, har vi ikke garanti for at noen av disse punktene er oppfylt. Det er alvorlig. Maten vår skal være trygg. Når vi spiser kjøtt, melk eller egg skal vi være trygge for at dyra er behandlet i henhold til dyrevernlovens § 3: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger». Mattrygghetsbegrepet brukes likevel i første rekke om forhold som angår de patogene mikroorganismer og kjemiske stoffer av både naturlig og kjemisk opprinnelse som kan overføres til mennesker gjennom mat og vann.

Mikroorganismer inkluderer parasitter, bakterier, virus og prioner, mens kjemiske stoffer kan dreie seg om rester av medisiner, tilsetnings  og aromastoffer, plantevernmidler og andre miljøgifter, samt andre ulike stoffer med toksiske, allergene eller mutagene/karsinogene effekter. «Fra jord og fjord til bord»-perspektivet er fortsatt viktig i arbeidet for å sikre mattryggheten, og vi må bruke et differensiert utvalg av kontroll og tiltak langs hele produksjonskjeden. Kunnskap og fakta må ligge til grunn for å vurdere hvilke tiltak på hvilke nivå i denne kjeden som er mest effektivt.

Det er ikke første gang ordet «matskandale» når medias førstesider. Tenk noen år tilbake på ku-galskap og BSE, dioxinforurensing av mat, store matbårne utbrudd av alvorlig sykdom og dødsfall forårsaket av patogene E. coli-bakterier. Mattrygghet har lenge også vært politikk, og handelsmessige interesser er en viktig del av det store bildet. At det da virker som en overraskelse at svindel og illegal virksomhet følger i kjølvannet er i seg selv overraskende. At de store næringsaktørene, forvaltning og politikere engasjerer seg og tar tak, er bra.

Hesten er et vakkert og fantastisk flott dyr, en god og kjær venn for mange, men skal behandles med kunnskap og respekt. Øystein Sunde synger «Hest er best som pålegg»,– og fortsetter «livsfarlig foran og livsfarlig bak». Vi har alle vårt. God middag!