Jeg har vært i Tanzania og har bilder av sterke møter med folk og dyr på netthinnen med hjem. NVH og UMB har i mange tiår hatt et utdannings- og forskningssamarbeid med Sokoine University og agriculture (SUA) i Tanzania. Ledelsene ved de tre institusjonene møtes en gang i året, og denne gangen var det rektorkollega Hans Fredrik Hoen og min tur til å reise til SUA. Vi fikk et par dager ute i felten for å besøke noen av de bøndene som er involvert i prosjekter for å få opp melkeproduksjonen på landsbygda før «Annual Meeting». SUA ligger i Morogoro, et par timers kjøring vestover fra Dar es Salaam, og vi fortsatte videre 7-8 timer til i bil i sørvestlig retning, til Njombe. Der har SUA arbeidet konkret og direkte med enkeltbønder i lengre tid, og vi fikk treffe noen av de involverte, fikk omvisningene på gårdene deres og ble invitert inn i hjemmene deres.

Integrering og sammenhenger er stikkord for SUAs arbeid. Utgangspunktet er kua. Som melkeprodusent, men ikke minst som gjødselprodusent. Gjødsel fra kua (det er ikke nødvendigvis mer enn én på hver gård) tas vare på i to fraksjoner. Den faste delen komposteres før den brukes som gjødsel og jordforbedring. Den flytende delen samles i et bitte lite og enkelt «biogassanlegg» på gården. Gassen føres direkte inn i huset og blir en stabil energikilde som gir varme til matlaging og lys til lekselesing. Overskudd fra biogassanlegget brukes på samme måte som den komposterte gjødsla, til jordforbedring og næringstilførsel. Det dyrkes et mangfold av vekster rundt huset og fjøset, både som mat til mennesker og fôr til dyra. De tidligere tørre gårdsplassene forvandles til en oase av grønt! Slik slipper bøndene å gå lange avstander for å dyrke og ofte utarme utmarka, forbruke grunnvannet og hogge skog til brensel. Bruken av det totale arealet til dyrking reduseres, og det innsparte arealet kan konserveres eller plantes til med skog. Til fordel for klimaet.

I vekstsesongen er det gjerne rikelig med fôr til dyra, mens det er fôrtilgangen i tørkeperioden som begrenser produksjonen. Norske kolleger har introdusert ljåen som et uunnværlig redskap for å høste gras og for å tørke høy, slik at dyra er sikret fôr året rundt. Slik får dyra mer stabil og riktig fôring, noe som gir grunnlag for økt melkeproduksjon. Fra noen liter daglig som knapt dekker eget forbruk til opp mot 15-25 liter pr. dag, der overskuddet kan selges til det lokale meieret i Njombe. Der pasteuriseres melka, selges som frisk melk til skoler og andre, det lages ost og yoghurt. Melk og melkeprodukter er en krevende verdikjede, krav til hygiene er høye og holdbarheten på ferske produkter kort. Logistikk, transport og infrastruktur er kritiske faktorer for at flyten i kjeden skal fungere på forutsigelig vis hver dag.

Vi ble tatt i mot med vennlighet og optimisme av hardt arbeidende bønder. Med varme og åpenhet delte de sine historier med oss, og stolt viste de fram hvordan de brukte den inntekten de nå fikk av melk og ulike andre produkter fra gården. Produksjonen sikret mat til familien og overskuddet gikk til skolegang til ungene. Men også til bedre hus, ikke bare til seg selv, men også til husdyra. Som en av bøndene uttrykte det – det var kua hun kunne takke for framgangen, og det var en selvfølge at hun skulle gjøre forholdene så bra som overhodet mulig for de tre dyra hun nå hadde. Og det var spennende å se hvordan det ofte var kvinnene i familiene som nå tok ansvar og ledet driften av gården. Som en annen fortalte – før hun startet dette prosjektet var hun i ferd med å gi opp mannen sin, han drev bare rundt med de andre mennene i landsbyen og alkoholforbruket var høyt. Nå drev de gården sammen som et mønsterbruk, og han var endelig blitt «useful»!

Det ble to dager fylt av glede, optimisme og muligheter. Men også av mange tankekors. Det er flott at mye kan gjøres med enkle midler, men hvorfor er ikke dette gjort for lenge siden? Utfordringen nå er å involvere mange, mange flere, spre kunnskap og ta mulighetene som ligger i dette vakre landet i bruk. Få til flere resultater som gir helse for mennesker, dyr og miljø. Det er Én verden – Én helse.