Schmallenberg er en liten by med ca. 30 000 innbyggere, den ligger med sine bindingsverkhus vakkert omgitt av grønne åser sånn omtrent midt-vest i Tyskland. I følge Wikipedia er viktigste næringsaktivitet i byen tekstilindustri, hvorav byen også har fått sitt kallenavn die Strumpfstadt. Byens historie går tydeligvis tilbake til grunnleggingen av et benediktinerkloster i området på 1000-tallet.

Nå er det imidlertid ikke på grunn av strømper at byen nærmest er blitt verdenskjent, men snarere på grunn av Schmallenbergviruset som for første gang ble rapportert i 2011. Den første prøven man påviste Schmallenbergvirus i, stammer fra dette området.

Schmallenbergviruset spredte seg raskt over de vestlige og nordlige delene av Europa. Virus sprer seg fra dyr til dyr med sviknott og muligens med mygg. Veterinærinstituttet påviste Schmallenbergvirus i sviknott i Norge for første gnag høsten 2012, og har også påvist antistoffer mot virus i tankmelkprøver fra melkebesetninger. Schmallenbergviruset ble først observert hos storfe, men forårsaker sykdom også hos sau og geit. Bison, alpakka, hjort og rådyr er også funnet mottakelige for viruset.

Det var et godt og grundig stykke veterinærmedisinsk arbeid som måtte til for å identifisere og beskrive viruset, ettersom de første symptomene på at noe var på gang var relativt vage og generelle - i form av feber, nedsatt matlyst og redusert melkeproduksjon. Mer dramatisk ble bildet da lamme- og kalvesesongene satte i gang, ettersom infeksjon hos drektige dyr forårsaker abort, dødfødsler og misdannelser hos avkommet. Med andre ord en meget alvorlig sykdom som har spredd seg raskt i en naiv populasjon, og som kan få store økonomiske konsekvenser for besetninger som rammes.

Risikovurderinger som er gjort for å vurdere om viruset er i stand til forårsake sykdom hos menneske har konkluderte med at det er meget lite sannsynlig.

Et viktig spørsmål som nå debatteres er hvordan vi skal leve med Schmallenbergviruset. En ProMED-mail som tikket inn i innboksen her om dagen drøfter interessante aspekter, men slår uansett fast at Schmallenbergvirus er kommet for å bli. Ettersom virus også finnes i villdyrpopulasjonen er det desto vanskeligere å kontrollere. Er det riktig å la viruset nå gjennominfisere drøvtyggerpopulasjonen og satse på at dyrene selv oppnår beskyttende immunitet? Studier fra Belgia tyder blant annet på at dyr som har gjennomgått infeksjon har høye nivåer med beskyttende antistoff i blodet.

En slik strategi forutsetter imidlertid at virus spres meget raskt og jevnt utover i populasjonene, for blant annet å sikre at immunitet utvikles hos unge dyr før de blir drektige. Klimautviklingen har en finger med i dette spillet. Et klima som gjør at sviknotten ikke trives reduserer spredningen, motsatt vil et klima som sviknotten trives i bidra til økt spredning – også til områder som hittil ikke er eksponert for virus. Forskning tyder på at den raske spredningen man var vitne til sommeren 2011 hadde sammenheng med tørke i de nordvestlige delene av Europa. Klimaeffekter må derfor være en del av vurderingen som legges til grunn når strategi for bekjempelse og kontroll skal velges.

Kan det lages en effektiv vaksine? Sannsynligvis kan det det, og arbeidet er allerede i gang. Om vaksinering vil være et kostnadseffektivt tiltak må vurderes, både på kort og lang sikt. Studier har vist at Schmallenbergvirus som er isolert fra utbrudd har evne til hyppig mutasjon. Dersom levedyktige mutasjoner skjer i de områdene som vaksinen rettes mot er det spørsmål om tid før vaksinen mister sin effektivitet. Her er det nødvendig med både bred og avansert infeksjonsbiologisk kunnskap og forståelse!

Schmallenbergviruset forårsaker naturlig nok også handelspolitiske tvister. I september 2012 eksporterte Østerrike over 700 kyr til Kazakhstan. I løpet av den obligatoriske karantenetiden ble minst 80 av disse dyrene syke, og det ble påvist både infeksjon med bovint virusdiaré-virus, infeksiøst bovint rhinotrakeittvirus og Schmallenbergvirus. Fordi Schmallenbergvirus tidligere ikke var påvist i Kazakhstan,  besluttet kazakhstanske myndigheter å avlive og destruere alle dyra som ble importert. De har nå varslet at de vil saksøke østerrikske veterinærmyndigheter for å ha eksportert dyr infisert med dette viruset. Det er mange spørsmål blant annet vedrørende dyras helsestatus før eksport, kvaliteten på de diagnostiske testene og karantenebetingelsene som må belyses før denne tvisten kan avgjøres.

Jeg har skrevet en tekst som er et bitte lite innblikk i Schmallenbergvirushistorien så langt. Hele denne historien en god illustrasjon på hvor fundamentalt det er for en bærekraftig matproduksjon å ha kontroll med dyrehelsa.