I travle perioder kan det føles som om det kastes for mye tid bort på flyplasser. Jeg må likevel innrømme at jeg lar meg fascinere – av alle de hastige menneskene som farer forbi i ulike retninger, med sine historier og bagasje av ymse slag. Det er dynamikk og travelhet, men også tidsfordriv og venting. Det er velkomster og avskjeder, enkel hverdagslighet og drama. Jeg har hørt en påstand om at det til enhver tid befinner seg ca. 2 millioner mennesker i lufta, ingen helt liten gruppereise det der.

Det er imidlertid ikke bare vi på to bein som er ute og farter luftveien. Transport av dyr er et eget tema for seg selv, med komplekse regelverk ikke minst for å redusere risiko for spredning av smittsomme sykdommer på tvers av landegrenser- og områder. Men også av hensyn til helse og velferd for de dyra som skal ut å reise, dyr i mange størrelser og fasonger og mer eller mindre robuste for en slik transportetappe.

For ikke lenge siden var det i Dagbladet en reportasje fra flyplassen i Frankfurt, som er verdens største flyplass når det gjelder transport av dyr. I 2011 fløy 100 millioner dyr til og fra Frankfurt, hvorav 630 000 reptiler! Det stiller omfattende krav til flyplassens lokaler, nytter ikke med en vanlig gullbonus-lounge der, nei! Store båser og mindre bur, akvarier og andre spesialrom med strenge krav til temperatur, ventilasjon, smittebeskyttelse og sikkerhet. En gjeng på totalt 60 veterinærer og dyrepassere holder orden på at alle som trenger det får fôr og vann og stell, at nødvendige papirer er i orden og at formen for øvrig er god.

For litt over en måneds tid siden ble en skipslast på nesten 30 000 (!) sau sendt fra Australia til Pakistan, for å bli slaktet der og kjøttet distribuert som mat. Dette utviklet seg imidlertid til en kompleks historie (19/10/12: http://theland.farmonline.com.au/news/nationalrural/livestock/sheep/pakistan-sheep-headed-for-escas-abattoir/2629871.aspx?storypage=1).Sauene ble sendt via Bahrain, som er et av verdens ledende importland for sau til slakt. Det er også et sentralt transittland for sau på vei til ulike markeder blant annet i Midt-Østen og andre asiatiske land.

Slik transport av levende dyr representerer som nevnt en stor risiko for at smittsomme virus, bakterier og parasitter følger med på lasset, og dermed spres effektivt over store avstander. Karantenemyndighetene i Bahrain nektet å ta i mot sauene fra Australia fordi de mente det var et utbrudd av munnskurv om bord. I følge Verdens Dyrehelseorganisasjon (OIE) er munnskurv en relativt ubetydelig og vanlig infeksjon hos sau rundt om i hele verden, og ikke en meldepliktig sykdom. Det ble imidlertid også framsatt mistanke om at andre sykdommer herjet om bord; blant annet munn-og klauvsjuke og miltbrann, i så fall svært mye alvorligere enn munnskurv. Sauene ble ”satt i arrest” i Pakistan, og deretter ble over 7000 av dyra slaktet og slaktene kassert. Rykter om bruk av brutale slaktemetoder verserte. Her var det med andre ord påstander om alvorlige forhold begge veier, både når det gjaldt smitterisiko og dyrevelferdsaspekter.

For å få en nøytral vurdering av dyras helsestatus ble det tatt en rekke prøver som ble sendt til referanselaboratoriet Pirbright Institute i Storbritannia, og her om dagen kunne det slås fast at sauene var fri for infeksiøse sykdommer og at de ikke representerte noen helserisiko for verken dyr eller mennesker. Det så deretter ut til at importøren PK Livestock og pakistanske myndigheter skulle greie å forhandle seg fram til en avtale som ville sikre at sauene skulle slaktes under forsvarlige forhold og at kjøttet deretter trygt skulle bli spist.

Siste nytt i saken er imidlertid at pakistanske myndigheter nektet å anerkjenne resultatene fra Pirbright Institute, og alle sauene er nå avlivet – fortsatt med påstander om at dette har skjedd under svært kritikkverdige forhold. I følge Australia Network News stiller denne hendelsen et stort spørsmål ved hele Australias eksport av levende dyr, en næring verdsatt til 1 billion USD og som sysselsetter 10 000 mennesker (http://www.abc.net.au/news/2012-10-21/an-pakistan-culls-entire-shipment-of-australian-sheep/4325572).

Historien sier noe om hvor viktig det er at vi har god og oppdatert kunnskap om både dyrehelse og dyrevelferd i en verden hvor store mengder levende ”biomasse” farter på kryss og tvers av kloden vår. I Norge er vi i en gunstig situasjon med tanke på forekomst av smittsomme husdyrsykdommer, men denne situasjonen opprettholdes ikke av seg selv. Satsing på kunnskap og kunnskapsutvikling, utdanning og forskning, internasjonalt samarbeid og god forvaltning er sentralt. I slutten av november har Mattilsynet en stor beredskapsøvelse om munn- og klauvsjuke, det er bra! Også i Norge trenger vi å trene oss på å håndtere alvorlige sykdomsutbrudd.