Amming reduserer ikke kun mors risiko for brystkreft, men ser også ut til å redusere mors risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes senere i livet. Samtidig gir også vektnedgang mange av de samme gunstige effektene som amming. Det er derfor uvisst om det er ammingen i seg selv som beskytter mors hjerte. I et folkehelseperspektiv kan selv små effekter ha stor betydning da veldig mange kvinner føder barn.

Endringer under graviditeten

Under en graviditet skjer det en rekke endringer med mors kropp. Åpenbare endringer er en voksende mage, økende vekt, men også endringer som ikke er synlige med det blotte øye. En viktig endring er forandringer i hvordan mors kropp omsetter mat (metabolisme) til næringsstoffer som skal sørge for at både fosteret, morkake og mors kropp får det den trenger. Blant annet klarer mor i mindre grad å utnytte sukkeret enn før, slik at sukkeret heller blir prioritert til fosteret. Dermed vil mors blodsukker øke under graviditeten. 

Mors kropp benytter derfor fettstoffer i blodet som energikilde i større grad enn før graviditeten. Selv om det vanligvis er gunstig med lave nivåer av fettstoffer som kolesterol og triglyserider med tanke på forebygging av hjerte- og karsykdom, er økningen som skjer i svangerskapet en naturlig og viktig endring.

Er amming gunstig for mors hjertehelse?

I de første månedene etter fødselen normaliseres mors metabolisme. Denne prosessen ser ut til å gå fortere og være mer fullstendig blant de som ammer. En hypotese er at amming i seg selv kan redusere risikoen for diabetes og hjerte- og karsykdom ved å «tilbakestille» mors metabolisme til slik den var før svangerskapet. Denne hypotesen om at amming har positive langtidseffekter på mors hjerte- og karhelse ble styrket av en studie fra 2017. 

Studien fulgte over 300 000 kinesiske kvinner. Forskerne fant at mødre som ammet, reduserte risiko for hjerte- og karsykdom med nesten 10 prosent. De så også at jo lenger kvinnene ammet, desto større var denne gunstige effekten. Mødrene som ammet i to år, sammenlignet med de som ikke ammet, reduserte risikoen for hjerte- og karsykdom med hele 20 prosent. Andre studier har i tillegg sett at amming er forbundet med redusert risiko på lang sikt for både høyt blodtrykk og diabetes.

På bakgrunn av disse studiene kan man dog ikke trekke noen sikre konklusjoner om at det er selve ammingen som er årsaken til den reduserte risikoen. Dette er fordi studiene er observasjonsstudier, det vil si at en gruppe mennesker blir observert uten at forskere blander seg inn i hvordan de lever sine liv eller gir enkelte i gruppen en bestemt behandling. 

Hypotesen om at amming reverserer mors metabolisme er per dags dato ikke testet ut i en randomisert, kontrollert klinisk studie. En slik studie er gullstandarden innenfor medisinsk forsking for å teste ut om en behandling eller atferd, for eksempel amming, har en effekt på et bestemt utfall, for eksempel risiko for hjerte- og karsykdom. Denne typen studier kan konkludere om det finnes en årsakssammenheng.

Amming i Norge

En landsomfattende undersøkelse av kostholdet til spedbarn i Norge ble publisert i 2020. Undersøkelsen viste at det var kun 2 prosent av barna som ikke hadde fått morsmelk det første levehalvåret. Ved en ukes alder ble 97 prosent av barna ammet, ved 4 måneder var andelen 82 prosent og ved 6 måneders alder 78 prosent. Andelen som fikk kun morsmelk uten tillegg var 81 prosent ved 4 ukers alder, 39 prosent ved 4 måneder og 5 prosent ved 5,5 måneders alder. 

Selv om en stor andel av mødre i Norge ammer, har flere studier vist at kvinner med overvekt og fedme sjeldnere kommer i gang med amming, og de ser ut til å avslutte ammingen tidligere sammenlignet med kvinner med normalvekt. I denne gruppen med kvinner, spesielt ettersom overvekt og fedme før svangerskap ser ut til å disponere for fremtidig hjerte- og karsykdom hos mor, kan det å få hjelp og støtte til ammingen være et mulig forebyggende tiltak for å fremme mors hjertehelse.

Vekt etter graviditet

Tall fra det norske fødselsregisteret viser at 2 av 5 mødre i Norge hadde overvekt allerede før de ble gravide. I løpet av et svangerskap går de fleste kvinner naturlig opp i vekt. Vektoppgangen består av selve barnet, fostervann, morkake, større livmor, mer blod og væske i kroppen, større bryster og ekstra kroppsfett. Etter fødsel vil vekten gå noe ned umiddelbart, ettersom barnet blir født, og blod og væskevolum etter hvert går tilbake til det normale. Det ekstra kroppsfettet forsvinner derimot ikke like raskt, men er ment til å fungere som et lager for den energikrevende prosessen med amming. 

Mødre ser ut til å beholde i gjennomsnitt 0,5 til 3 kg av vektoppgangen etter hver gjennomgåtte graviditet, og mødre med høyere KMI ser ut til å beholde mer vekt eller gå opp i vekt i tiden etter graviditeten sammenlignet med kvinner med lavere KMI. Derfor kan kvinner med overvekt gå inn i en ond sirkel under reproduksjon, og risikere mer uttalt overvekt med tilhørende økt risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes senere i livet for hvert svangerskap. Dette peker på behovet for oppfølging av kvinner også etter svangerskapet.

Den glemte tiden etter graviditeten

I svangerskapet blir kvinnen fulgt opp tett, med minimum 8-9 oppfølginger hos jordmor og/eller fastlege. Barnet som mor har båret på i 9 måneder følges videre opp på helsestasjonen med jevnlige kontroller til det er 4 år. Mødrene derimot, er i stor grad overlatt til seg selv, med lite oppfølging av både amming og helsetilstand, inkludert vektutvikling etter graviditeten. Ammehjelp er mulig å få, men det kan ofte kreve mye eget initiativ fra kvinnen selv for å få finne og få hjelpen hun trenger. Ammingen er dessuten ikke mulig for alle. 

Uansett om man ammer eller ikke, kan det å få hjelp med å miste ekstra gravidvekt ved hjelp av sunt kosthold være et forebyggende tiltak mot overvekt og for bedre hjertehelse. I Norge i dag finnes det ikke noe tilbud til de som for eksempel vil ha støtte til å spise sunt når man ammer, eller hjelp i et helseperspektiv med de ekstra kiloene etter en endt graviditet. Det å investere i mors helse og amming etter gjennomgått svangerskap kan vise seg å gi god avkastning for mors hjerte!

I vår kliniske studie, Effekten av Vektendring og Amming (EVA-studien), har vi fokus på mors fremtidige helse etter gjennomgått svangerskap. Vår forskning er spesielt opptatt av ammingens og vektens rolle for tilbakestillingen av mors metabolisme, som videre kan gi redusert risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes på sikt.

Mer informasjon om forskergruppens arbeid:

Effekt av vektendring og amming (EVA-studien) - Institutt for medisinske basalfag (uio.no)

Medarbeidere i Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)

Referanser:

• Roeters van Lennep JE, Tokgözoğlu LS, Badimon L, Dumanski SM, Gulati M, Hess CN, Holven KB, Kavousi M, Kayıkçıoğlu M, Lutgens E, Michos ED, Prescott E, Stock JK, Tybjaerg-Hansen A, Wermer MJH, Benn M. Women, lipids, and atherosclerotic cardiovascular disease: a call to action from the European Atherosclerosis Society. Eur Heart J. 2023 Aug
• Chiang AN, Yang ML, Hung JH, Chou P, Shyn SK, Ng HT. Alterations of serum lipid levels and their biological relevances during and after pregnancy. Life Sci. 1995;56(26):2367-75.
• Gunderson EP, Abrams B. Epidemiology of gestational weight gain and body weight changes after pregnancy. Epidemiol Rev. 2000;22(2):261-74
• Wiznitzer A, Mayer A, Novack V, Sheiner E, Gilutz H, Malhotra A, et al. Association of lipid levels during gestation with preeclampsia and gestational diabetes mellitus: a population-based study. American journal of obstetrics and gynecology. 2009;201(5):482.e1-.e4828.
• Darmady JM, Postle AD. Lipid metabolism in pregnancy. Br J Obstet Gynaecol. 1982;89(3):211-5.
• Peters SAE, Yang L, Guo Y, Chen Y, Bian Z, Du J, et al. Breastfeeding and the Risk of Maternal Cardiovascular Disease: A Prospective Study of 300 000 Chinese Women. Journal of the American Heart Association. 2017;6(6).
• Stuebe AM, Rich-Edwards JW. The reset hypothesis: lactation and maternal metabolism. Am J Perinatol. 2009;26(1):81-8.
• Myhre JB AL, Kristiansen AL. Spedkost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant spedbarn i Norge, 6 måneder [Spedkost 3. Nationwide dietary survey among infants in Norway, age 6 months]. Report 2020. Oslo: Norwegian Institute of Public Health and University of Oslo. 2020.
• Amir LH, Donath S. A systematic review of maternal obesity and breastfeeding intention, initiation and duration. BMC pregnancy and childbirth. 2007;7.
• Winkvist A, Rasmussen KM, Lissner L. Associations between reproduction and maternal body weight: examining the component parts of a full reproductive cycle. Eur J Clin Nutr. 2003;57(1):114-127.
• Lawlor DA, Emberson JR, Ebrahim S, Whincup PH, Wannamethee SG, Walker M, et al. Is the association between parity and coronary heart disease due to biological effects of pregnancy or adverse lifestyle risk factors associated with child-rearing?Findings from the British Women's Heart and Health Study and the British Regional Heart Study. Circulation. 2003;107(9):1260-4.
• Gunderson EP. Childbearing and obesity in women: weight before, during, and after pregnancy. Obstet Gynecol Clin North Am. 2009;36(2):317-32, ix.
• Gunderson EP, Lewis CE, Murtaugh MA, Quesenberry CP, Smith West D, Sidney S. Long-term plasma lipid changes associated with a first birth: the Coronary Artery Risk Development in Young Adults study. Am J Epidemiol. 2004;159(11):1028-39.