Antarktis er kontinentet rundt Sørpolen, og Dronning Maud Land landområdet som utgjør nærmere en sjettedel av det antarktiske kontinentet. Dronning Maud Land, som er nesten sju ganger større enn Norge, er Norges kravområde i Antarktis. Området danner en sektor fra Sørpolen og ut til kysten innenfor lengdegradene 20°V og 45°Ø.

Fimbulheimen

Selv om det meste av kontinentet er dekket av is, ligger en rekke nunataker og fjellmassiver 100–200 kilometer fra iskanten og strekker seg parallelt med kysten. Nunataker er fjell som stikker opp av en stor isbre. I sentrale deler av Dronning Maud Land har denne fjellkjeden fått navnet Fimbulheimen, hvor Jøkulkyrkja ligger. Med sine 3148 meter er Jøkulkyrkja det høyeste fjellet i «Norge», men blir likevel slått av Vinson Massif på 4892 sørvest på kontinentet.

Antarktis er det kaldeste, mest forblåste og tørreste kontinentet på jorda, og inneholder 90 prosent av all is på jordkloden. Selve kontinentet har et areal på 14 millioner kvadratkilometer, som utvider seg til det dobbelte om vinteren når havisen øker til nærmere 1000 kilometer ut fra kysten. Gjennomsnittstemperaturen er rundt -10 °C i kystområdene og -60 °C på de høyeste delene av polplatået. Jordas laveste temperaturer, ned mot -90 °C, er målt her.

Det antarktiske kontinentet er dekket av en iskappe som sentralt på sørpolplatået er flere tusen meter tykk. Men is er i bevegelse, og svært sakte drenerer den nedover kontinentet mot kysten. Gjennom Fimbulheimen finner den sin vei som store og mindre isstrømmer som separerer fjellmassivene.

Utforskningen

Den første utforskningen av Antarktis foregikk på 1700 og 1800-tallet, og videre med Amundsens berømte ferd til Sørpolen i 1911. Fjellene i Dronning Maud Land var lenge utilgjengelige og de ble først flykartlagt og navngitt av tyskere i 1939, og deretter utforsket nærmere på 1950-tallet av den norsk-britisk-svensk Maudheim-ekspedisjon (1949-1952) og under det internasjonale geofysiske året (IGY 1957-1958).

Fjellene i Dronning Maud Land har gjerne fått navn etter landformer, norsk folketradisjon og norrøn mytologi; der finner vi Jøkulkyrkja, Skigarden, Hoggestabben med Storsponen, Småsponen og Vedkosten, Jutulhogget og Trollveikja, Styggebrekkufsa, Fenriskjeften med Ulvetanna og Holtanna, og mange flere ….

Geologisk kartlegging

Geologien i Dronning Maud Land har gjennom de siste tiårene vært kartlagt og beskrevet av norske, tyske, sør-afrikanske, japanske, indiske og russiske geologer. Fra Norges side har Norsk Polarinstitutt et nasjonalt ansvar for kartlegging av det norske kravområdet i Antarktis, som inkluderer geologisk kartlegging og forskning. Feltarbeidet vi gjør er en del av dette.

I løpet av desember og januar 2021/2022 vil vi, geologer fra Norsk Polarinstitutt, reise tilbake til fjellkjeden i Dronning Maud Land for å fortsette det geologiske kartleggingsarbeidet. I Dronning Maud Land er det sommer og midtnattsol mens det er vinter hjemme i Norge. Derfor sier vi at vi reiser til sørsommeren. Vi som er endel av den geologiske ekspedisjonen er Øyvind Sunde, Synnøve Elvevold og Ane Engvik samt Audun Tholfsen som er sikkerhetsansvarlig. På bloggsiden «Antarktis-geologene» kan du følge mer av arbeidet vårt i Dronning Maud Land.