Digitalisering av arbeidslivet medfører at mange arbeidsoppgaver kan utføres utenfor arbeidsgivers lokaler, for eksempel fra arbeidstakers hjem. Dette ble særlig synlig under pandemien, da bruken av hjemmekontor eksploderte.

Mange arbeidstakere har fortsatt å jobbe hjemmefra, hele eller deler av uken. Muligheten for digitalt fjernarbeid skaper fleksibilitet for så vel arbeidsgiver som arbeidstaker, med hensyn til når og hvor arbeidet skal utføres. Men arbeid hjemmefra kan også føre til uklare grenser mellom arbeid og privatliv. Man er aldri helt på jobb og har aldri helt fri.

Tilkobling, frakobling, avkobling?

I 2022 ble den norske såkalte hjemmekontorforskriften vesentlig endret. Hovedregelen er nå at vanlige arbeidstidsregler også gjelder på hjemmekontor. Arbeidstidslovgivningen krever blant annet at arbeidstakere skal gis en minste sammenhengende fritid, daglig minst 11 timer og ukentlig minst 36 timer. Sammenhengende friperioder er viktig for å at arbeidstaker skal kunne koble av og roe ned mellom arbeidsøktene.

Henvendelser fra arbeidsgiver utenfor avtalt arbeidstid kan stykke opp arbeidstakers fritid og gjøre det vanskelig å koble av og å roe ned. Lovens krav til sammenhengende fritid hindrer imidlertid ikke i seg selv at man som arbeidstaker kan få slike henvendelser.

Gjelder ikke for alle

Ikke alle arbeidstakere er heller omfattet av lovens krav til arbeidstid. En gruppe som er unntatt, er arbeidstakere med såkalt «særlig uavhengig stilling». Her gjelder ikke arbeidstidslovgivningens krav til minste sammenhengende fritid. En arbeidstaker i «særlig uavhengig stilling» er forutsatt å selv kunne bestemme når vedkommende skal arbeide.

Krav om at en skal utføre arbeidsoppgaver utenfor avtalt arbeidstid kan stykke opp arbeidstakers fritid og gjøre det vanskelig å koble av og å roe ned. 

Det har likevel vært hevdet at mange stillinger klassifiseres som «særlig uavhengige», til tross for at arbeidstiden i praksis styres av henvendelser fra kunder eller arbeidskolleger. Dette gjelder særlig stillinger som tilbys nyutdannede med høyere utdanning. Mangel på sammenhengende fritid kan være særlig uheldig for slike arbeidstakere, som også ofte er i en etableringsfase med hensyn til familie.

Rett til frakobling

Det er ikke bare i Norge at en opplever utfordringer knyttet til balansen mellom arbeid og fritid. Hjemmekontor er blitt vanligere også i andre land i Europa. Noen steder, som i Frankrike, Belgia og Portugal, er det vedtatt eksplisitte lover om en rett for arbeidstakerne til å gjøre seg utilgjengelig for arbeidsgiver utenfor arbeidstid. Disse lovene er ulikt utformet og dekker ulike områder. I tillegg arbeides det med en slik lov på EU-plan.

Nylig vedtok Europaparlamentet et forslag til direktiv om rett til digital frakobling. Partene i arbeidslivet på EU-plan er i gang med å reforhandle en tidligere rammeavtale om fjernarbeid, og i disse forhandlingene inngår en slik rett. 

Selv om forhandlingene ikke skulle føre frem, har Europakommisjonen varslet at de vil ta initiativ for å lovfeste en rett til å koble fra. Blir retten til digital frakobling vedtatt på EU-plan, vil dette sannsynligvis også få betydning for norsk rett, på grunn av EØS-avtalen.

Hva innebærer en rett til frakobling, og hvem skal den omfatte?

Ifølge European Observatory of Working Life refererer «the right to disconnect» seg til «a worker’s right to be able to disengage from work and refrain from engaging in work-related electronic communications, such as emails or other messages, during non-work hours».

Det kan være en ren rett for arbeidstaker til å gjøre seg utilgjengelig i perioder, kombinert med et forbud mot negative reaksjoner fra arbeidsgivers side. Men det kan også være et direkte forbud for arbeidsgiver mot å henvende seg utenfor avtalt arbeidstid, slik at arbeidsgiver risikerer straff for selve henvendelsen.

Blir retten til digital frakobling vedtatt på EU-plan, vil dette sannsynligvis også få betydning for norsk rett, på grunn av EØS-avtalen.

Hvem som skal omfattes, er heller ikke gitt. Arbeidstakere i «vanlige» stillinger har avtalt arbeidstid, og forventes normalt ikke å være tilgjengelig utover denne. En rett til frakobling vil for disse innebære at de har rett til å gjøre seg utilgjengelige utenfor den arbeidstiden som er avtalt.

Tradisjonelt er arbeidstakere med «særlig uavhengig stilling» blitt møtt med en forventning om tilgjengelighet utover vanlig arbeidstid. Men også slike arbeidstakere kan ha behov for perioder hvor man er fri for henvendelser angående jobben.

Likestilling, hjemmekontor og rett til frakobling

Arbeidslivet har sine forventninger, familielivet har sine. Ved arbeid fra hjemmekontor kan begge forventninger gjøre seg gjeldende på samme sted og til samme tid.

Tradisjonelt har forventningene til innsats i lønnet arbeidsliv vært høyest for menn og forventningene til familieomsorg vært høyest for kvinner. Dette kan sette særlig kvinner i skvis mellom familieomsorg og yrkesaktivitet. Undersøkelser tyder på at arbeid fra hjemmekontor kan være mer belastende for kvinners karriere enn for menns.

En eksplisitt rett til frakobling utenfor avtalt arbeidstid kan bidra til å hindre stress og krysspress særlig for yngre arbeidstakere og for arbeidstakere med familie- og omsorgsforpliktelser. Hvis denne innføres, bør den også gjøres gjeldende for arbeidstakere i «særlig uavhengig stilling».

Ettersom disse ikke har fastsatte arbeidstider, må en likevel tilpasse innholdet i rettigheten, for eksempel slik at det settes visse sammenhengende friperioder hvor arbeidsgiver er avskåret fra å kontakte arbeidstakerne.