Kviteseid gamle kirke er en av ca. 50 middelalderkirker i Norge som har bevarte kalkmalerier. Her finner vi blant annet flere store skip, en hjort, en mann med sverd og skjold, en «o» inne i et stort dekorelement med sammenflettede bånd og navn, lengre tekster og enkeltstående bokstaver, alt malt på veggene i koret.

Flere kirker har slike og liknende dekorelementer, men Kviteseid har spesielt mange av dem, og det er disse vi, en liten forskergruppe, kom for å dokumentere og undersøke betydningen av. Vi er fire forskere med ulik faglig bakgrunn: konservator Susanne Kaun (Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU), kunsthistoriker Elisabeth Andersen (NIKU), runolog Karen Holmqvist (NIKU) og runolog Johann Bollaert (Universitet i Oslo, UiO).

Besøket er en del av en studie om skrift og tegn på middelalderske kirkevegger, der vi vil undersøke betydningen av disse innskripsjonene. Vi legger særlig vekt på Kviteseid, men henter også eksempler fra flere andre kirker med liknende motiver. Felles for disse kirkene er at motivene ikke er en del av en enhetlig romutsmykning. Hva kan de ulike innskripsjonene fortelle oss?

I mange tilfeller står skrift plassert i nærheten av et skip eller et annet motiv, og spørsmålet om skrift og bilder hører sammen er sentralt. Uavhengig av om de ble til på samme tid, opptrer de sammen, og dermed kan de også leses som deler av samme helhet. Derfor er det interessant å diskutere både den opprinnelige intensjonen og hvordan skrift og bilder har blitt lest i ettertid. Et eksempel er et ord på nordveggen i koret som er skrevet mellom tre ulike figurative motiver. Hører teksten sammen med et av motivene? Og hvilken funksjon har teksten hatt?

Den teksten som er lettest å lese, er et navn: Petrus Erasmi. Dette er latin for Peder Rasmussen. Sammen med navnet står årstallet 1595, og i dette året kom biskopen på visitas til Kviteseid. Kan innskriften knyttes til dette? Og hvem var Peder Rasmussen? Skrev han selv navnet sitt, eller døde han i 1595. Utover på 1600-tallet ble epitafier, eller store minnetavler, vanlige i mange kirker, og en av tingene vi undersøker, er om tekstene og figurene er en tidlig forløper for epitafiene og er malt for å minne om en død person eller en person som har gitt store donasjoner til kirka.

Vi har funnet lignende tegn og skrifter i flere andre steinkirker fra middelalderen, blant annet også i Kinsarvik kirke, som har flere skip på utsiden, i Eidfjord gamle kirke, som har epitafier (minnetavler), timeglass, kors, et ansikt og en hjort inne i kirka og malte skip og innrissede rune- og bokstavinnskrifter på utsiden, og i Seljord kirke, som blant annet har en labyrint, flere skip og en runeinnskrift. Vi registrerer de ulike innskripsjonene, undersøker størrelser, hvor og hvordan de er påført veggene, hva tekstene sier og hvilke motiver vi finner. Og vi diskuterer våre observasjoner og tanker ut fra de ulike faglige ståstedene våre.

Prosjektet forgår i 2021, og vil avsluttes i en artikkel som skal formidle den nye kunnskapen om en hittil lite undersøkt dekortype i steinkirkene.