På det første av fire sesongtokt til det nordlige Barentshavet deltar 35 forskere for å studere havets miljø og næringsnett. Med om bord er en fotograf for å dokumentere bredden og omfanget av forskningen som foregår på ‘Kronprins Haakon’. Mens noen forskere og deres forskning fanger fotografens umiddelbare interesse, er annet arbeid, som det til mikrobiologene, mindre lett for fotografen å fange inn.

Vi er mikrobiologer, dvs. at vi forsker på livsformer du mest sannsynlig aldri har sett, selv om de omgir oss i milliardvis. Det inkluderer virus, bakterier og egentlig alt som er så smått at man trenger et mikroskop for å se dem. På tokt i den lite utforskede nordlige delen av Barentshavet studerer vi dermed det livet i sjøvannet som du ikke ser når du svømmer i havet. Det betyr samtidig at hvis man vil dokumentere jobben vår, så kan man egentlig bare ta bilder av oss når vi henter vann, filtrerer vann, tilsetter kjemikalier til vann og fryser vann for å analysere det når vi kommer hjem. Det er derfor kanskje ikke så rart at fotografen om bord heller vil se litt mer action, som når fisk kommer opp med trålen eller instrumenter settes i vann. Selv om arbeid med mikrober ikke er så spennende å se på, så er disse mikroskopisk små organismene essensielle i Barentshavet, Arktis og hele verden fordi de danner selve basisen av næringsnettet.

Både virus og bakterier er en del av en viktig resirkuleringsprosess av næringsstoffer i havet som kalles «den mikrobielle sløyfen». På en enkel måte kan man beskrive det som et eget næringsnett i den usynlige, mikrobielle verden, hvor organisk materiale blir brutt ned til næringsstoffer. Disse næringsstoffene er gjødsel for mikroskopisk små alger, som kan former store algeblomstringer, og er næringsgrunnlaget for resten av det marine næringsnettet.

Mye av det som foregår i det usynlige, mikrobielle næringsnettet i havet er ikke så ulikt det man kan observere i ‘makroskopiske’ næringsnett uten mikroskop på land. For eksempel kan virus i havet være en vanlig dødsårsak for alger i havet, på samme måte som Ebola-virus på land rammer mennesker. Det fins et utrolig mangfold av forskjellige algearter i havet, og en stor algeoppblomstring kan gi så mange alger i vannet at man faktisk kan se det fra verdensrommet som en lysegrønn farge. Det finnes også ulike virus som angriper de ulike algeartene. Hvis alger etter en oppblomstring blir rammet av virus, kan flertallet av alger dø og deres organiske materiale brytes ned av bakteriene, slik som jordbakterier gjør på land. Når bakteriene blir spist av større organismer blir dermed organisk material fra alger resirkulert i næringsnettet.

Derfor kan antall og aktivitet av mikrober også påvirke store organismer som torsk, sel og sjøfugler, siden de er avhengig av byttedyrene de spiser lengre ned i næringsnettet. Vi undersøker hvordan de minste organismer i det arktiske mikrobielle næringsnettet påvirker hverandre, og spesielt hvordan koblingene mellom virus, alger og bakterier kommer til å forandre seg på grunn av endrede forhold i et varmere Barentshav med mindre sjøis.

For oss mikrobiologer er det ikke alltid så enkelt å vise det vi forsker på, og vi får ofte bare oppmerksomhet når mikrober er årsaken til at mennesker blir syke, som når de ble funnet i drikkevannet på Askøy. Vår form for visualisering er som oftest diagrammer, og selv de beste diagrammer har ikke så sterk visuell virkning som en isbjørn som klamrer seg til et smeltende isflak. Vi kan bare ta bilde av vann i flasker. Klart at det er lite spennende for fotografen om bord. Men i en flaske med sjøvann studerer vi et helt univers av mikrober og spennende biologiske prosesser som er basis for alt liv i havet og på jorden. Så selv om vår forskning ikke er så fotogen, så hjelper den oss til å forstå de endringer som pågår i det mikrobielle samfunnet i Barentshavet.