Hvorfor skal vi bry oss om små organismer på havbunnen?

Tap av mangfold er en trussel vi ikke kjenner konsekvensen av.

Arven etter Nansens kunnskapstokt vinter

29 forskere klare for tokt i Barentshavet

Så kjører vi i gang igjen – jakten på utstyr i mørke polarnatten

Det er november, polarnatt i nord, og nesten vinter – det må vel være på tide å dra på et tokt og samle inn mest mulig utstyr for prosjektet i Arktis!

Polhavet – utilgjengelig, ukjent og i endring

Vi står i fare for at Polhavet endrer seg raskere enn vi klarer å innhente ny kunnskap.

Inn i det dype ukjente sentrale arktiske bassenget

Vårt vitenskapelige mannskap på 35 personer for Nansen Legacy-tokt JC2-2-Polhavet vil tilbringe fem uker ombord på den norske isbryteren og forskningsfartøyet Kronprins Haakon, med avreise torsdag 24 august 2021. Toktledere er Agneta Fransson (NPI) og Bodil Bluhm (UiT).

Tre gode grunner for å besøke Arktis i 2021

125 år siden Frams ekspedisjon kom tilbake

Sommer i en smeltedam

Det er juli, med alt som skal tilhøre. Det er tåke, det er is, og det er minusgrader i luft og vann. For mange er det nok ikke dette som gir en typisk sommerfølelse, men for oss er det sommer i Arktis som gjelder. Ved 82 grader nord er tropenetter og bading fra brygga byttet ut med lange dager prøveinnsamling, både fra is og sjø.

Er sommeren i Barentshavet varm i år?

En blogg fra det nordlige Barentshavet en julidag i 2021.

En reise over Polarfronten

I løpet av de første to dagene i Barentshavet fullførte vi kryssingen av Polarfronten, hele veien fra det varme saltholdige atlantiske sjøvannet i sør til det kalde ferske arktiske sjøvannet i nord.

Livet på havbunnen

Studier av bunnlevende fisk og virvelløse dyr ved polarfronten

Alger på vei ned dypet i Polhavet

Primærprodusentene: isalger og planteplankton

I fotsporene til Nansen

Stemningsrapport FF «Kronprins Haakon»

En reise til det kjente ukjente

Vi forlot havna i Tromsø 14.mai. Endelig, etter 10 dager i isolasjon og møtevirksomhet med andre toktdeltagere som til nå bare hadde vært små ansikt på skjermene, ble vi sluppet løs om bord på Helmer Hanssen som skal være vårt hjem de neste ni dagene.

Fyrstehandserfaring om bord FF Helmer Hanssen

Ein blogg i tre deler om å vere på tokt for fyrste gang

Det dype mørkeblå havet i Arktis

En vitenskapelig dykkers beretning om livet under vann.

Der det varme Atlanterhavsvannet møter Arktisk kulde

Havet er ikke så uendelig som vi ofte tror det er. Det er faktisk delt inn i forskjellige områder og regioner, alt fra det iskalde polarvannet til de varme tropiske områdene. Innenfor ulike leveområdene har arter utviklet seg med tanke på å takle de utfordrende forholdene der de bor. Men hva med der to områder møtes og blandes?

På tide med litt skittsnakk

Vann, vann, overalt på denne blå planeten. Men havet har også en skitnere side, for under bølgene er det solid (om enn ofte grumsete) grunn.

Dykkere på vårtokt

Vitenskapelige dykkere fra Arven etter Nansen tar prøver av isalger og dyreplankton under havisen

Våren ligger i lufta

Tenk deg at du ligger ned på bakken i en skog en solfylt vårdag og ser oppover til tretoppene. Varme solstråler som faller gjennom grenene, varmer opp ansiktet ditt og fuglene kvitrer i det fjerne. Tenk deg at alle trestammer, grener og kvister er borte og det er bare bladene som flyter høyt over deg.

Våren – et biologisk kritisk vindu i Arktis

36 forskere legger ut på vårtokt med destinasjon Barentshavet.

Den ensomme algen

Livet i en dråpe

Alt må jo ha et sted å leve

Her på FF «Kronprins Haakon» i det nordlige Barentshavet er vi vår egen lille verden. Vi lever og jobber sammen i en boble nesten helt fjernt fra vår vanlige verden. I vårt mikrokosmos blir vi påminnet om at vi alle må ha et sted å leve, og også at vi må forstå hvordan det fungerer, for at systemet vi lever i skal fungere godt.

Mikroliv i Arktis er òg viktig

Hei frå nok ein fin dag på det største forskingsfartøyet i Noreg – Kronprins Haakon. Etter å ha ete ein nydeleg pizzalunsj, kom eg opp på sjuande dekk (ja, stemmer, denne båten har 10 dekk!), for å skrive denne bloggen til deg frå konferanserommet. Eit hyggjeleg, koseleg rom med flott utsikt. Så korleis hamna og overlever ei jente frå sør i India der vinteren er 20 grader varm, her oppe i Arktis, spør du?

Jakten på det skjulte livet i vann

Livet om bord i et forskningsfartøy har sin egen og unike rytme. Tid operer litt annerledes her, både fordi det er litt intense dager med prøveinnsamling og analysering, men også fordi båten rett og slett har sin egen tidssone.

Spenning om bord i «Kronprins Haakon»

Hoppekreps, isbjørner og livet om bord forskningsfartøyet Kronprins Haakon

Tverrfaglig forskning i arktisk kulde

Start av tokt med FF Kronprins Haakon for å se på vinterprosesser i det nordlige Barentshavet og tilgrensende del av Polhavet

Isflakspagaten

Føljetongen om 16 Arven etter Nansen-forskarar på tokt i ishavet held fram. Denne gongen møter vi “Kaptein Vom” og eit trøblete isflak.

Ei uventa reise til det ukjende

Hvor mange oseanografer trengs for å bære en koffert?

Svaret er to. I hvert fall om en skal «fly» i spesialbygd kurv ut på et isflak for å måle istykkelsen med bor og målestav og så til slutt sette igjen en koffert full av elektronikk som skal måle bølger i isen. Og når «the eagle has landed» står mannskapet klar med rifle.

Hvor ender det atlantiske vannet?

Postdoktor Øyvind Lundesgaard (32 år) har allerede noen svar på det store spørsmålet som opptar han i Arven etter Nansen.

Den perfekte front

En stemningsrapport fra det kalde Barentshavet.

Pannekaker med dønning attåt

En stemningsrapport fra Vintertoktet til Arven etter Nansen

Vintermørkets hemmeligheter

Risky business

Viruseffekt på arktisk havforskning

Denne våren skulle 36 av forskerne i Arven etter Nansen prosjektet ha returnert fra de isdekte havområdene i Barentshavet med nye data om hvordan livet i havet arter seg i en tidlig vår i og under havisen.

Tror du vi vet hvem vi deler denne jordkloden med? Da tar du feil.

Finner organismar mat når sjøisen forsvinner?

I desse tider der klima og sjøis er eit heitt tema, viktige forskingsspørsmål er til dømes: Kor viktig er algar i sjøisen som næringsressurs for organismar som hoppekreps, krill og fisk? Er dei påverka av sjøisen trekk seg tilbake, og viss ja, kva effekt vil dette ha på det arktiske økosystemet?

Blomstersanking i polarnatta

Isroser vokser bare på nydannet is, og består av skjøre, vakre, fjærformede krystaller som kan være mange centimeter lange. Hvilke funksjoner har de i denne vakre, men ekstremt kalde og mørke blomsterenga?

«Hot spots» i kulden

Det kalde klimaet i Polhavet er «hot spots» for organismene som lever der.

Kjernevirksomhet

Vi har nylig boret 34 iskjerner opp fra havisen. Vi forventet å finne veldig lite biologisk liv inne i isen, men der tok vi feil.

Vet de at det er Polarnatt?

Dyrene som lever på bunnen av havet og som kanskje aldri har blitt utsatt for sollys, vil de legge merke til polarnatta som vi mennesker gjør? Det virker logisk å anta at polarnatta går helt ubemerket forbi dem. Men det gjør den ikke.

I Polhavet og på skuldrene til giganter

I flere dager nå har vi ligget på 82 grader nord og hatt mer enn 3000 meter dypt vann under kjølen. Vi har arbeidet på isen og senket en rekke garn og instrumenter ned i havet fra både skipet og fra isen. Hva er der nede? Hvor mye aktivitet er det? Er det advent i Polhavet?

«Blowing in the wind»

Se for deg å kjøre i en åpen kabriolet i 90 km/t inne i en gigantisk fryseboks på -25 grader med alle vinduer åpne. Det høres ikke behagelig ut og de fleste vil ikke ha gjort slikt frivillig. Men dette er forholdene vi har måttet jobbe under de første dagene av vår arktiske vinterekspedisjon!

Unike utfordringer på en arktisk vinterekspedisjon

Arven etter Nansens vinterekspedisjon «Q4» har seilt fra Longyearbyen. Måneder med forberedelser er overstått, nå gjenstår det store spørsmålet: Vil vi klare å fullføre de mange oppgavene vi har planlagt?

Varme

Varme, det er det vi er ute etter, og grunnen til at vi stadig vender tilbake til kontinentalsokkelen og skråningen nord for Svalbard.

Nattevakta

Det er noe magisk med å jobbe nattskiftet ombord på et skip. Og magisk søvndyssende.

Fortellinger fra dypet

Hva ER denne rigg-greia?

Har du noen gang lurt på hvor gamle tog-hjul ender opp? Eller massive jernkjeder som ingen vil ha lengre? La meg fortelle deg det: vi tar dem med oss og setter dem på havets bunn!

På leiting i mørket

Når alle er i samme båt

Isarbeid på trygg grunn

Stressmestring – om kofferter og miljøgifter på avveie

På isen i Nansenbassenget

Å jobbe med det usynlige - eller hvorfor fotografen ikke tar bilder av arbeidet vårt

Risikerer vi å kvele havets bunndyr?

Lærlinger på isflak

Mens jeg venter på is

Så hvitt og pent, men ikke rent?

Ingen mann over bord

Ute i Barentshavet i vår fikk reketråleren MS Remøy et lik i trålen. Denne grusomme fangsten er en påminnelse om faren fiske og skipsfart innebærer i arktiske farvann, hvor dårlig vær, isdannelse på dekk og lave temperaturer øker faren for ulykker.

En båt lastet med morgendagens polarforskere

Året rundt i Barentshavet

Mørket betyr ikke dvale for en av de viktigste fiskeartene i Arktis

Ultralyd blir ikke bare brukt på gravide kvinner

På land igjen etter Nansen paleo-tokt – en fot i bakken og veien videre

Arktisk havforsuring

Veiing av atomer i Arktis

Før var det ikke hav i Barentshavet, men is

Havisens innflytelse på livet i havbunnen – fortid og nåtid

Havbunnskartlegging – en forutsetning for å finne prøvestasjoner

Hvordan etablere bedre referanseverdier for sjøisvariasjoner i Barentshavet?

Hvordan tar vi sedimentprøver fra havbunnen?