Luft trenger inn i hver krik og krok rundt oss, men oksygen, den gassen vi trenger for å leve, utgjør mindre enn en fjerdedel av gassene som luft består av. Derfor må vi ved hvert åndedrag filtrere lufta rundt oss for å trekke ut oksygenet. Hvis noe forstyrrer eller hindrer denne prosessen, risikerer vi å kveles. Selv om omstendighetene ikke leder til et så ekstremt utfall, vil dårlig tilgang på oksygen fort føles ganske så ubehagelig. Faktum er at den trykkende og innestengte følelsen vi kan oppleve i et lukket rom skyldes at menneskene i rommet bruker opp den begrensede mengden oksygen som finnes der. Og derfor er det så forfriskende å åpne et vindu eller å gå en tur ut for å trekke frisk luft.

Luft er ikke den eneste kilden til oksygen på jorda. Oksygen oppløses ganske lett i vann også, hvilket betyr at det er tilgjengelig overalt på vår blå planet. Imidlertid kan vi mennesker og dyr på landjorda bare trekke ut oksygen fra gassform (luft), vi kan ikke trekke ut oksygen fra vann. Vi drukner i vann, ikke fordi vann ikke inneholder oksygen, men fordi vi ikke kan trekke ut og nyttiggjøre oss det oksygenet som er der.

Det sier seg vel selv at marine livsformer ikke har denne begrensningen, men fint kan nyttiggjøre seg oksygen oppløst i vann. Men marine vesener kan også oppleve oksygenbegrensning. Dette er fordi graden av oksygenoppløsning i vannet avhenger av ulike fysiske faktorer som for eksempel trykk og temperatur. Oksygenkapasiteten for et gitt volum med vann kan endre seg dersom temperaturen endrer seg. I dagens æra av global endring kan dette få alvorlige følger, med en framtid som forventes å bli preget av en betydelig oppvarming. For å få vite noe sikkert om hva slags følger dette vil få for marine bunndyr, er det viktig først å kvantifisere oksygenforbruk hos disse under «normale» temperaturforhold. Dernest må vi undersøke hvordan oksygenforbruket påvirkes og eventuelt endrer seg når vi øker temperaturen.

Det er dette som er målet for gruppen som jobber med bunndyr i Arven etter Nansen. Vi skjærer ut blokker av havbunnen, med dyr og alt, og holder dem i en kald, mørk, etterligning av miljøet på havbunnen. I løpet av noen dager overvåkes og måles oksygenforbruket i blokken, og ved å repetere hele prosessen på fire ulike tider av året kan vi finne ut hva som er normale oksygenopptak i bunnsamfunnet. Noen av disse mini-havbunnene vil bli utsatt for økt temperatur for å måle hvordan dyrene responderer på et varmere miljø. Innsikten disse eksperimentene vil gi bidrar til en bedre forståelse av hvordan økte havtemperaturer vil påvirke det marine næringsnettet i den nordlige delen av Barentshavet.

Dyr som puster på havets bunn kan synes veldig fjernt og frakoblet våre daglige liv, men det er tross alt en kobling. Menneskelig aktivitet er forventet å endre forholdene på havbunnen, hvilket igjen vil bestemme skjebnen til dyrene som lever der. Forhåpentligvis kan vi unngå å ta kveletak på dem.