Mens forskningsisbryteren ‘Kronprins Haakon’ brøyter seg gjennom isen, holder Arven etter Nansen forskerne spent utkikk etter isalger på undersiden av isflakene. (Foto: Rudi J. M. Caeyers, UiT / The Nansen Legacy)

På isen i Nansenbassenget

Publisert

Vi jobber oss jevnt og trutt nordover. Fra prøvetaking på åpen sjø i Barentshavet og nordover mot det isdekte Polhavet. Artssammensetningen i prøvene våre endrer seg og får en mer arktisk karakter. Allerede før vi når 80°N treffer vi på de første små isflakene. I området rundt Kvitøya begynner vi å brøyte oss gjennom isen. Vi titter spente på isflakene som vendes rundt når båten dytter borti dem. Er det kanskje tegn til isalger på undersiden? Vi ser den karakteristiske brunfargen av kiselalger under flere flak, noe som skaper stor begeistring hos noen av oss. Forventningen er at undersiden av isen er smeltet ut nå i august fordi isalgeproduksjonen er konsentrert til våren. Men det har vært mye is i Barentshavet i år, og overflatevannet er så vidt over frysepunktet. Dermed kan vi glede oss over en siste rest av alger under isen.

Vi har planlagt vår første prøvetaking i isen til skråningen inn mot Polhavet og ankommer på ettermiddagen i klart og fint vær. Ved hjelp av isradaren finner vi en fin flore (stort isflak) som vi legger oss inntil. Før vi kan begynne prøvetaking på isen må det sjekkes at den er trygg å jobbe på. Vakter på broa utstyres med kikkerter for å holde utkikk etter isbjørn, og en gruppe sendes ut for å måle istykkelsen og sjekke for sprekker. Målingene viser over en meters istykkelse, og vi er klare for å begynne. Nå skal 35 iskjerner bores opp, det skal lages et hull for vannprøvetaking og smeltevannsdammer skal undersøkes. Jeg blir med som isbjørnvakt. Jeg utstyrer meg med rifle, signalpistol, radio, ispigger og tau og er klar for vakt.

Tove M. Gabrielsen er professor ved Universitetet i Adger og forsker på mikroskopisk små organismer i arktiske farvann. I Arven etter Nansen leder Tove arbeidspakken om forskningsdatalagring og forvaltning, og hun er nestleder under det pågående toktet til det lite utforskede nordlige delen av Barentshavet.

Det er et fantastisk lys denne kvelden på 81°N. Vi skimter solen bak et skylag i det fjerne. Himmelen veksler i farger fra guloransje til rosa og lyseblå over den hvite isen. Jeg hører lyden av en elektrisk drill og skjønner at arbeidet med å hente opp iskjerner er i gang. Selv veksler jeg mellom å ha utkikk mot horisonten og det nære miljøet i tilfelle en bamse eller to skulle bli for nysgjerrig. Etter noen timers arbeid er alle prøvene sikret og vi drar fornøyde og litt slitne tilbake om bord. Mens vi etter hvert får oss en god natts søvn fortsetter arbeidet om bord med prøvetaking fra vann.

Ferden går videre inn i Nansenbassenget og ny prøvetaking fra is. Denne gangen er det mer vekslende vær, men det letter etter hvert og vi får tatt en ny runde med isprøver. Vi er på rundt 82°N, og kan arbeide trygt på sjøisen fra den fantastiske plattformen som forskningsskipet ‘Kronprins Haakon’ er for isarbeid i Arktis. Prøver fra dette området er sjeldent undersøkt fordi de har vært så vanskelig tilgjengelige. Nå har vi et skip som glir elegant gjennom sjøisen og gir oss muligheten til å forske på status og endringer i is- og havmiljøet her. Mens midnattssolen skinner beveger vi oss vestover for å finne en siste isstasjon.

I løpet av natten kommer vi frem til en stor flore med få skrugarder og god sikt i alle retninger. En isbjørn tuslet forbi i løpet av natten, men var ikke spesielt interessert i oss. Vi våkner til en fantastisk dag med sol fra skyfri himmel. Denne gangen blir også jeg med på prøvetakingen. I tillegg til iskjernene som skal bores opp skal det hentes vann fra like under isen, og vi skal gjøre lysmålinger og måle vannets temperatur og saltinnhold. Det er en spesiell følelse å få lov til å arbeide på og oppleve polisen i Nansenbassenget. Prøvetakingen går som en lek, og vi pakker med oss vårt innsamlete vann og iskjerner og drar tilbake ombord. Her fortsetter arbeidet, og bunndyrforskerne er i gang med å hente opp bunndyr og sediment fra 3500 m. Toktet går mot sin avslutning, og vi vender snart sørvest mot Longyearbyen. Gjennom de neste månedene og årene vil vi gjennom analyser av alt materialet som er samlet inn øke kunnskapen om isøkosystemene og livet i Nansenbassenget.

Powered by Labrador CMS