Det å jobbe på isen og ta prøver er et håndverk som krever øvelse. Derfor legger Arven etter Nansen ekstra vekt på å gi sine unge forskere en solid opplæring i hvordan arbeidet på isen må foregå. (Foto: Siv N. K. Hoff, UiO / The Nansen Legacy)
Det å jobbe på isen og ta prøver er et håndverk som krever øvelse. Derfor legger Arven etter Nansen ekstra vekt på å gi sine unge forskere en solid opplæring i hvordan arbeidet på isen må foregå. (Foto: Siv N. K. Hoff, UiO / The Nansen Legacy)

Lærlinger på isflak

Publisert

Det var en andektig stund om bord da vi etter noen spredte dunk i skipssida fra enkeltflak siste døgnet kom inn i et bredt belte av isflak som forandret landskapet rundt oss totalt. Fra et mørkt hav med seige bølger, gled vi inn i en opplyst, litt disig hvit verden. Med isen kom også liv. Sjøfugler, sel, og til og med tre isbjørner relativt nært båten vitner om et økosystem som tilbyr både mat og oppholdssted. Isflak som kastes rundt når vi bryter vei, er brune av isalger på undersiden. Polartorsk som har tilhold like under isen, kastes opp på isen bak oss.

Forskningsisbryter Kronprins Haakon møter første isflak på sin vei nordover i den lite utforskede nordlige delen av Barentshavet. (Video: The Nansen Legacy)

Skal vi forstå økosystemene og responsen på endringene i Arktis, må vi forstå økosystemet i og tilknyttet havisen. Men på spørsmålet om det er første gang de ser havis rekker rund halvparten av toktdeltakerne, både unge og godt erfarne forskere, opp hånda.

Det å jobbe på isen og ta prøver er et håndverk som krever øvelse. Mens alle forskerne om bord har en solid akademisk universitetsutdannelse, med spesialisering innen fysikk, biologi, teknologi eller en annen fagdisiplin som gir forståelse og verktøy for å forske på viktige problemstillinger i Polhavet, så handler kunsten å jobbe på et isflak om erfaring og praktiske ferdigheter. Og her kommer de fleste universitetsutdannelser til kort.

I Arven etter Nansen utdanner vi en ny generasjon polarforskere, og vi har det siste året ansatt over 40 stipendiater og postdoktorer som skal bidra til forskningen i prosjektet. Vi har hatt høyt kvalifiserte søkere fra hele verden, og 19 supermotiverte dyktige unge forskere er med på dette toktet. Noen av dem har aldri vært med på forskningstokt før, og båtliv på storhavet er en ny erfaring. Nå er båten, og ikke minst sjøisen, arbeidsplassen deres i noen uker.

For å gi alle «førstegangsreisende» en solid og trygg innføring i hvordan man jobber på sjøis, så innførte vi et lærlingopplegg på isen. Et team på fire, to godt erfarne forskere, en med litt forskningserfaring og en uten, skal bore opp iskjerner som skal måles, merkes, sages i nøye oppmålte biter og håndteres for videre analyser. Hull skal lages for prøvetaking av vann under isen, og smeltedammer skal undersøkes. Vi trenger erfarne folk med rifle på isen som isbjørnvakter, og folk på broa som systematisk og fokusert gjennomsøker området rundt oss med kikkert. Vi er på besøk i isbjørnens rike, og må trekke oss raskt tilbake på båten om det kommer bjørn.

Verktøykisten er en annen enn på laben. Isbor drevet med elektrisk drill, issag, kjerneprøvetakere, pulk, spade og tommestokk. Regattadress, ispigger og tau. Egen sikkerhetsansvarlig. Muskelkraft, godt verktøy og erfaring er avgjørende for å få gode prøver av isalgene som vokser i et tynt lag helt nederst på iskjernen, miljøgifter i snøen eller målinger av temperaturen i isen. De erfarne forskere kommer fra ulike institusjoner, og samler kompetansen i en plan for arbeidet og for bruk av isflaket slik at en ikke ødelegger for hverandre.

Fridtjof Nansen hadde sin lærlingperiode hos inuittene på Grønland da han måtte overvintre etter å ha krysset Grønland på ski. Kunnskapen han fikk der var avgjørende for suksessen med kryssingen av Polhavet med Fram, skituren for å nå Nordpolen og overvintringen på Franz Josef Land.

Arven etter Nansen prosjektet handler også om å lære av de som har erfaring gjennom praktisk samarbeid. Is-teamet vårt skal bli større og mer kompetent gjennom de fire toktene som skal gjennomføres i året som kommer. Lærlingtid på havisen er en viktig del av arven etter Fridtjof Nansen.