Det viser forskning i regi av Framsenteret. Bedre informasjon om vær- og isforhold vil øke sikkerhet, fastslår forskere.
Forskere sett på utviklingen av arktisk skipsfart. Funnene er publisert i en ny vitenskapelig artikkel
i tidsskriftet Ocean Sustainability.
Studien viser en markant vekst i
aktivitet i arktiske farvann.
Arktisk skipsfart har nemlig vokst med sju prosent i
året det siste tiåret.
Forskerne diskuterer utviklingen av
arktisk skipsfart i årene 2013-2022, spesielt når det gjelder ekstremvær og
havisforhold.
Det største økningen har skjedd i vinterhalvåret.(Foto: Helge M. Markusson / Framsenteret)
De har registrert at den store økningen skjer i vinterhalvåret. Til
tross for ekstreme forhold, med polarmørke, havis og dårlig
vær, er det på denne tiden av året skipstrafikken har tredoblet seg.
Enorm
økning
Den største aktiviteten registreres langs
den nordlige sjøruten, Beringhavet, Vest-Grønland, inkludert områdene ved
Hudsonstredet, og Svalbard.
Langs den nordlige sjøruten har økningen inntil 2021 vært enorm med opptil 500 seilinger i måneden. Aktiviteten skyldes
først og fremst mineral- og oljeindustri i russisk sone.
Antall fraktdager per måned beregnet for ulike sektorer. Tidsserien viser antall fraktdager per sektor (fargekodet). En svart linje angir årsmiddel for alle sektorer.(Illustrasjon: Ocean Sustainability, CC4.0)
Økningen i skipsfart
har likevel stagnert siden 2021, med en betydelig nedgang i skipsfart i 2022. Årsaken
er antagelig de internasjonale konfliktene på grunn av krigen i
Ukraina.
Internasjonal kode for skipene
Polarkoden er internasjonale kjøreregler for sjøtrafikken i polare strøk. Koden ble vedtatt i 2014 av FNs maritime organisasjon, IMO, men trådte først i kraft 1. januar 2017. Hensikten er å redusere risikoen for ulykker i nordlige farvann.
I studien argumenterer forskerne for at Polarkoden kan forbedres
gjennom integrering av maritime varslingssystemer og en bedre beskrivelse av
farlige forhold.
Polarkoden regulerer blant annet arktisk skipsfart ved å spesifisere farlige forhold. Den har
regler om utforming og konstruksjon av skip, om utstyr, operasjonelle forhold,
opplæring og beskyttelse av miljøet.
Internasjonalt har det lenge vært jobbet
med å utvikle et regelverk som tar høyde for de særegne forholdene ved
operasjon i polare farvann.
Norge og Sjøfartsdirektoratet har ledet arbeidet
med utviklingen av et bindende internasjonalt regelverk for operasjon i polare
farvann. Det tar høyde for de spesielle risikofaktorene som ikke er
tilstrekkelig dekket gjennom konvensjonene ellers.
Viktig for Arktisk råd
I studien har forskerne hentet overvåkingsdata fra Arctic Ship Traffic Database i Protection of the Arctic Marine Environment (PAME).
I PAME jobber grupper med eksperter for beskyttelse av det arktiske havmiljøet og er en av seks
arbeidsgrupper som omfattes av Arktisk råd.
Annonse
– Det blir viktig å følge opp denne studien og forstå
hvordan vi kan forbedre kommunikasjonen av varslingsproduktene for ekstremvær og farlige havisforhold og Polarkodens rammeverk, sier forsker Malte Müller i Meteorologisk
institutt.
Om studien
Studien er resultat av tre års tverrfaglig arbeid innenfor forskningsprogrammene PRISMAS og nå Sustainable Development of the Arctic Ocean (SUDARCO). Forskningen i PRISMAS er finansiert av Framsenteret. SUDARCO er et av Framsenterets forskningsprogram og ledes av Norsk Polarinstitutt.
– Dette arbeidet vil gi et grunnlag for videre arbeid i SUDARCO der vi skal se nærmere på utviklingen av aktivitet nord for Svalbard, forteller forsker Maaike Knol-Kauffman fra UiT Norges arktiske universitet.
