Transport av næringsstoffer fra fjell til fjord går vanligvis i elver og ut i havet. Hva skjer hvis næringsstoffene fraktes motsatt vei? 

Det undersøker forskerne i Framsenterets forskningsprogram Fjell til Fjord, på engelsk kalt From catchment to coast, C2C.

Et eksempel er hvordan endringer i snøsmelting i fjellene kan påvirke flyten av karbon og næringsstoffer fra land og ferskvann til fjære og saltvann.

Skal holdes unna

Lakseforvaltning, forpaktere, lag og foreninger jobber for tiden på spreng for å unngå at den invaderende pukkellaksen får etablert seg i nordnorske vassdrag. Det står feller for pukkellaks i mange vassdrag i gamle Finnmark fylke. 

Men forskerne ser samtidig en gylden mulighet for en litt uvanlig studie: Hva skjer hvis næringsstoffene fraktes motsatt vei enn vanlig, altså fra det næringsrike havet til de mer næringsfattige områdene på land? 

Invasjonen av pukkellaks fører til transport av næringsstoffer og energi fra sjøvann til ferskvann og til slutt land.

I sommer og høst er forskerne på feltarbeid i Grense Jakobselv og elvene rundt Varangerfjorden.

Hemningsløs grenseelv

– Grense Jakobselv er spesielt viktig i denne sammenhengen. Det er ikke noe organisert uttak av pukkellaks i vassdraget, siden elva ligger på grensen til Russland, sier Kathy Dunlop, forsker i Havforskningsinstituttet.

– Dermed kan forskerne studere de økologiske effektene av det som kan bli en tilnærmet hemningsløs invasjon av pukkellaks hvis prognosene slår inn, sier hun.

I motsetning til atlantisk laks dør all pukkellaks etter gyting. De legger også igjen store mengder rogn på elvebunnen. Det betyr transport av organisk materiale og næringsstoffer fra havet til elvene. Videre går de inn i økosystemene på land gjennom for eksempel vannopptak av planter og dyr som spiser pukkellaksen.

– Denne prosessen har skjedd årlig under laksevandringer langs kystnære elver i det vestlige USA og Canada. Hva kan effekten være her i norske elver der slike massegjødslingshendelser er en ny foreteelse? spør Kathy Dunlop.

Flere pukkellaks

I 2022 samlet forskerne inn informasjon om kostholdet til pukkellaksyngel i over ti elver i Finnmark og Troms gjennom våren og sommeren før de vandret ut i havet. Resultatene vil snart være tilgjengelige. 

I tillegg ligger pukkellaks fra Varangerfjorden og Trondheimsfjorden i laboratorier på UIT Norges arktiske universitet, klar til å undersøkes for parasitter.

Alt tyder på at antallet pukkellaks vil øke de neste årene. Hvor store de økologiske konsekvensene blir, vil i stor grad avhenge av antallet som kommer inn langs norskekysten og vandrer opp i elvene. 

Resultatene fra forskninga som gjøres i Framsenter-prosjektet, vil kunne gi grunnlag for en forståelse av effektene av pukkellaks i fremtiden. Dermed kan de danne grunnlag for mulige tiltak.

– Vi henter nå inn kunnskap om de økologiske effektene av pukkellaks på nordnorske økosystemer. Jeg er glad for at vi har så mange forskere med ulik erfaring involvert i C2C, sier Kathy Dunlop. 

– Effekten av pukkellaksinvasjonen er mangfoldig og vanskelig å forutsi. Den kan skille seg drastisk fra det som skjer i artens naturlige utbredelsesområde. Vårt mål er at kunnskapen skal bidra til god forvaltning av de berørte områdene, sier hun.

Mange spørsmål

I begynnelsen av juli 2023 er allerede flere tusen pukkellaks tatt i feller i Finnmark. Det fanges store mengder på kilenot langs kysten. Samtidig utprøves metoder for å forbedre kommersiell fangst av pukkellaks i sjøen. Det skyldes av kvaliteten som matfisk forringes raskt når pukkellaksen kommer i ferskvann og begynner kjønnsmodningen.

Det er helt klart at vi fortsatt vet altfor lite om hvilken økologisk påvirkning pukkellaksinvasjonen har på norske vassdrag og plantene og dyrene langs elvene.

Derfor arbeider forskerne ut fra disse spørsmålene:

• Spiser pukkellaksyngel i elva og konkurrerer med stedegen laksefisk, med negativ konsekvens?
• Eller omvendt: Er pukkellaksyngel en matkilde for den samme innfødte fisken, med positiv konsekvens?
• Hvilke parasitter bærer pukkellaksen, og utgjør disse en risiko for oppdrettslaks og vill atlantisk laks, sjøørret og røye?
• Hva er effekten av økt tilgang på næringsstoffer og energi fra død pukkellaks på akvatiske og terrestriske økosystemer?
• Hvordan vil organisk materiale og næringsstoffer som frigjøres fra død pukkellaks, påvirke vannkvaliteten?

Flere fremmede arter

Ved å besvare disse spørsmålene håper forskerne i Framsenter-prosjektet å bidra til økt kunnskap om hvilke effekter en fremmed art kan ha på våre naturlige økosystemer.

I et varmere klima vil vi sannsynligvis se at mange arter forandrer utbredelsesområdet sitt nordover. Det kan tenkes at denne typen studier vil bli vanligere i årene som kommer.

– Forståelse for prosessene som skjer i naturen, vil mest sannsynlig bli et viktig fremtidig verktøy i forvaltningen av forskjellige arter. Vi håper at studiene i C2C vil bidra til denne typen innsikt, sier Jenny Jensen, forsker på økosystemforståelse i Akvaplan-niva.

Artikkelen er produsert og finansiert av Framsenteret

Framsenteret er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Framsenteret?

• 

  Arktisk skipsfart har vokst med sju prosent i året det siste tiåret

• 

  Forskerne i Polhavet fikk bingo i alger. Det vil gi ny kunnskap om grunnlaget for alt liv i havet

• 

  Mennesket er den største trusselen for Polhavet

• 

  Er dette Norges eldste møteplass?

• 

  Gjess som beiter fører til mindre avlinger i Vesterålen

• 

  Arktis blir stadig grønnere

Les flere saker fra Framsenteret her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER