Under et dialogmøte i Tromsø i april ble 50 deltakere fra 20 ulike institusjoner utfordret: Hva mener de blir de viktigste menneskelige aktiviteter i Polhavet den neste generasjonen? Hvilke påvirkningsfaktorer vil bli sterkest og hvilke arter er de mest sårbare?

Deltagerne kom blant annet fra næringslivet, myndighetene, forskningsinstitusjoner og miljøvernorganisasjoner.

Mange faktorer

Det var mange som mente at de viktigste pågående og fremtidige påvirkningsfaktorer er forurensende stoffer, søppel og mikroplast. Videre forstyrrelser og støy på dyrelivet fra menneskelige aktiviteter. 

Kunnskap, reguleringer og internasjonalt samarbeid var de viktigste tiltakene.

Ny interesse

Bakgrunnen for at spørsmålene om Polhavet kommer opp, er ny interesse for området. 

For ti år siden snakket de fleste om nordøstpassasjen. De mente en seilingsrute mellom Nord-Europa og det fjerne Østen ville være lønnsom, men den var avhengig av varmere klima og politisk stabilitet.

Russlands invasjon av Ukraina endret internasjonale spilleregler over natten 24. februar 2022. 

Det er rett og slett uaktuelt for de fleste land å benytte nordøstpassasjen. Grunnen er at den i stor grad følger den nordlige kysten av Russland.

Klimaendringene gjør at isen i Polhavet smelter raskt, mye raskere enn forskere hadde beregnet.

– Og stadig mer åpent hav kan gi nye muligheter for menneskelig aktivitet i nord, sier forsker Lis Lindal Jørgensen ved Havforskningsinstituttet. Hun var en av lederne av dialogmøtet.

Åpent hav skaper nye utfordringer

Mens isdekket før begrenset forsknings-, turisme og militær aktivitet, er dette scenarioet for Polhavet i 2050: Et isfritt hav hvor skip kan krysse over polpunktet om sommeren.

Det skaper utfordringer:

• Økt menneskelig aktivitet (transport) til/fra Polhavet som forurenser og kan forårsake ulykker med lekkasjer.
• Større havområder gjør det mer utfordrende å føre tilsyn og håndtere katastrofer.
• Mer nedbør i nord øker transport av forurensning fra luft til vann og dyphav.
• Hvordan vil søppel og mikroplast oppføre seg i et fremtidig hav med mindre is?

Mulige tiltak

Deltagerne på dialogmøtet fikk også i oppgave å se på mulige tiltak for å hindre større skade enn nødvendig. 

En av de viktigste tingene som kan gjøres, er å etablere internasjonale regler som kan redusere spredningen av søppel og påvirke dyrelivet i Polhavet.

– Videreutvikling og strengere globalt forbud mot dumping av søppel i havet og elver, oppsyn med båttrafikk og praktiske, lett tilgjengelige plasser langs kysten hvor skip kan slippe av med søppel, er slike tiltak. Totalfredning av områder og nulltoleranse for menneskelig nærvær til isavhengige arter er et annet tiltak som ble foreslått, sier Lis Jørgensen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Framsenteret

Framsenteret er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Framsenteret?

• 

  Arktisk skipsfart har vokst med sju prosent i året det siste tiåret

• 

  Pukkellaksen hjelper forskerne

• 

  Forskerne i Polhavet fikk bingo i alger. Det vil gi ny kunnskap om grunnlaget for alt liv i havet

• 

  Er dette Norges eldste møteplass?

• 

  Gjess som beiter fører til mindre avlinger i Vesterålen

• 

  Arktis blir stadig grønnere

Les flere saker fra Framsenteret her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER