Mens du fortsatt nyter sommerens varme og rike utvalg av frukt og bær, foregår det en storstilt klargjøring for vinteren lengre nord. I det nordlige Barentshavet «vet» planter og dyr at sola har snudd, og at det går mot mørkere tider. Forbi er festen våroppblomstringen av mikroskopisk-små alger hadde skapt om våren, oppbrukt er gjødsla som holdte algeveksten ved like gjennom sommeren. Dyrene, fra den minste hoppekrepsen til den største hvalen, bunkrer nå sommerens siste ressurser før vinteren setter inn. Ingen andre steder på kloden er forskjellen mellom sommer og vinter så stor som nært jordas poler. For en kort periode om våren og sommeren kan arktiske farvann som Barentshavet forvandles til en overdådig Edens have, bare for å bli en ørken kort tid etter.

Mens vi vet en god del om hvordan arktiske planter og dyr lever og vokser i den lyse og næringsrike perioden om sommeren, har vi lite kunnskap om livsforholdene under den lange, mørke vinteren. Det lille vi vet, tyder imidlertid på at den arktiske vinteren er alt annet enn livløs. Selv om maten er svært begrenset, forplanter mange ulike dyr seg i den mørkeste perioden. Det gjør vinteren til en viktig årstid for å forstå rekruttering for viktige arter i Barentshavet.

Forskningsprosjektet Arven etter Nansen skal studere livsforholdene til arktiske planter og dyr i det nordlige Barentshavet og tilstøtende Polhavet gjennom fire større tokt i løpet av et helt år. Ved hjelp av Norges nye forskningsisbryter «Kronprins Haakon» skal 140 forskere bidra til å undersøke det fysiske og kjemiske miljøet i havet, og hvordan organismene lever, og næringsnettet forandrer seg gjennom året.

Årstidsstudiet begynner med et første tokt nå i august for å beskrive sensommeren. I 23 dager skal 35 forskere, studenter og teknikere fra 10 institusjoner og 4 land gjøre et dypdykk i dette havområdet som er så viktig for Norge. Vi skal både beskrive havmiljøet med lys, temperatur, næring, havforsuring og miljøgifter, og studere hvordan organismene som lever der påvirkes av havmiljøet og av hverandre. Vi skal måle hvor mye opplagsnæring de har skaffet seg, hva de spiser, hvilke genetiske egenskaper de har, og hvordan de ville levd om temperaturen var litt varmere i havet. Da har vi et godt grunnlag for å forstå hva som var utgangspunktet for forholdene vi vil finne i desember når vi skal tilbake igjen, og hva som kan skje i framtida. Videre planlegger vi å følge med på utviklingen både i mars og mai i 2020 for å få med oss alle årstidene i havet.

Barentshavet er en særdeles egnet plass å studere endringer i arktiske havområder. Det er et relativt lett tilgjengelig sokkelhav med et gjennomsnittsdyp på 230 m. Vi finner en naturlig gradient fra varmt Atlanterhavsvann i sørvest, via Arktisk vann på sokkelen i nord, før vi stuper utfor sokkelskråningen mot det 3000 m dype Polbassenget. I sør er det alltid isfritt, og i nord fylles det på med havis fra Polhavet. De siste årene har isreduksjonen nord i Barentshavet vært større enn i de fleste andre områdene i Arktis, men i år er det mer is der enn det pleier å være. Likevel er det totale isdekket i Arktis akkurat nå mindre enn minimumsåret 2012. Resten av Polhavet har nemlig langt mindre is enn vanlig, mens isen er stuet opp i våre områder slik at vi virkelig får testet den nye isbryteren vår. Den er nå reparert og klar til dyst etter å ha fått en lekkasje rundt en propell under møte med polisen tidligere i sommer. Så skip, mannskap og en spent gjeng forskere er klar til innsats. Hva vi opplever og gjør underveis, kan du lese om her i Arven etter Nansen-bloggen mens du fortsetter å nyte sommeren så langt sør som fastlands Norge ligger.