Figur 1. Planktisk foraminifera (popcornaktige, hvite skjell) og Pteropoder (sneglaktige, gjennomsiktige skjell) i en vannprøve samlet inn ombord R/V Kronprins Haakon. Den nye isbryteren har fasiliteter som inkluderer en undervisnings lab med mikroskoper utstyrt med kamera som tillater analyse av prøvene ombord. (Foto: Naima El bani Altuna)
Figur 1. Planktisk foraminifera (popcornaktige, hvite skjell) og Pteropoder (sneglaktige, gjennomsiktige skjell) i en vannprøve samlet inn ombord R/V Kronprins Haakon. Den nye isbryteren har fasiliteter som inkluderer en undervisnings lab med mikroskoper utstyrt med kamera som tillater analyse av prøvene ombord. (Foto: Naima El bani Altuna)

Arktisk havforsuring

Published

I de siste tiår har menneskelige aktiviteter ført til en økning av CO2 i atmosfæren, men hvordan påvirker dette havet? På lang sikt er havet den viktigste lagringsplassen for atmosfærisk CO2, og derfor vil økende atmosfærisk CO2 også føre til økende mengder CO2 i havet. Når CO2 løses opp i havet endres kjemiske parametere i vannsøylen, slik som pH. PH-en synker og vannet blir mindre basisk og mer surt. Denne prosessen kaller vi havforsuring og forsking på dette er et av de viktigste fagområdene når det kommer til effekten av økende mengder atmosfærisk CO2 på marine økosystem, spesielt med tanke på marine organismer som har skjell bestående av kalsiumkarbonat (CaCO3).

Planktisk foraminifera og Pteropoder er viktige komponenter i den arktiske vannsøylen. Disse mikroskopiske organismene har skjell bygget opp av kalsiumkarbonat og er svært sensitiv til endringer i havkjemien. Økende CO2 i sjøvann kan dermed ha en dramatisk effekt på både mengden og deres skjellkarakteristikk. I verste tilfelle kan de miste sitt beskyttende skall og på sikt dø ut. I tillegg er disse marine organismene med CaCO3-skall viktige komponenter i globale biogeokjemiske sykluser og er vesentlig når det kommer til å modifisere den uorganiske og organiske karbonpumpen. Videre er andre marine organismer er avhengig av dem for mat og når de dør og begraves på havbunnen lagrer de karbon.

Som en del av prosjektet Arven etter Nansen, har vår gruppe som mål å kvantifisere effekten av havforsuring på planktisk foraminifera og pteropoder som lever i det Arktiske og sub-Arktiske hav. Ombord R/V Kronprins Haakon samler vi inn planktiske foraminifera og pteropoder fra sør i Barentshavet til det Arktiske hav og områder med helårs sjøis. Planktisk foraminifera og pteropoder fra plankton nett (levende organismer) vil bli sammenlignet med sedimentkjerner (fossile organismer) for å også studere variasjoner i mengde og skjellkomposisjon tilbake i tid. På samme tid tar vi vannprøver for å bedre forstå effekten av havforsuring på kjemien i havet slik som konsentrasjonen av kalsiumkarbonat, pH og mer. Stay tuned!

Oversatt til norsk av Sunniva Rutledal (PhD stipendiat, UiB)