Siden 2018 har Arven etter Nansen prosjektet hatt 16 tokt i Barentshavet. Dette har gitt oss verdifull og viktig kunnskap om Barentshavets fysiske, kjemiske og biologiske forhold gjennom flere sesonger i forskjellige områder. Denne nye kunnskapen trenger vi for å kunne vurdere mulige påvirkninger på et endret marint system og vi trenger den for å fortsette den bærekraftige bruken av marine ressurser som for eksempel torsk, som er en viktig nøkkelart å undersøke for Arven etter Nansen prosjektet.

Men selv om vi har samlet inn mye ny kunnskap om området, så er det fortsatt kunnskapshull, og vi har identifisert denne tidsperioden vi går inn i nå, slutten av vinteren og begynnelsen av våren, som viktig At lyset nå er tilbake i februar, kan indikere at våren starter, men frysende kulde, mye havis og kjølige havtemperaturer viser at vinteren holder seg fortsatt fast. Selv om kulde og is er dominerende, vet vi fra tidligere tokt at vinteren ikke er en periode der alt ligger i dvale.

Arven etter Nansen forskere oppdaget for eksempel at dyreplankton under havisen var aktive i november og desember. De fant ut at de reproduserte også, så spørsmålene forskerne stilte seg var: Hvordan kan disse aktive småorganismer overleve i månedene med mørke og lite mat? Og hvordan overlever mikroskopiske planter i is og hav seg gjennom vintermånedene til blomstringen på våren?

Det kan være at overlevelse på vinteren er en viktig komponent i prosessen om å avgjøre framtiden for Barentshavets økosystem. For eksempel, arter fra sørlige og varmere vann prøver å invadere det nå mye varmere arktiske vannet til det mer nordligste delen av Atlanterhavet, ville normalt bukket under disse harde vinterforholdene.

Forberedelser til tokt Over den siste måneden har toktdeltakere planlagt et tre ukers forskningstokt, og forlater havna i Tromsø den 19.februar med FF Kronprins Haakon. 29 forskere deltar fra forskjellige institusjoner som samarbeider i Arven etter Nansen prosjektet.

Havfysikkgruppen vil ta for seg omfanget og kjennetegn til vannet fra Atlanterhavet og flere områder langs toktruta vårt mot nord og øst av Svalbard, for å fylle kunnskapshull vi har i dette området, slik at vi kan forstå det bedre.

Biologer og kjemikere om bord skal finne ut om biodiversiteten og aktiviteten til næringsnettet, rangert alt i fra de minste organismer som bakterier og alger, til andre dyr og organismer som lever på bunnen av Barentshavet. Her prøver vi å få lukket kunnskapshull med å undersøke bunnområder som den veldig bratte bunnskråningen fra Barentshavet inn til det dype polhavsbassenget og hvordan livet på bunnen er påvirket av Atlanterhavet og arktiske vannet.

Vi setter søkelys på havis i vår undersøkelser, og vil med dette gjennomføre is-stasjoner på toktruta, der vi prøver å forstå isens tykkelse og snødybdeegenskaper. Vi vil etablere faste stasjoner på isen for inntil fire dager, der vi vil ta iskjerneprøver som vil bli brukt til å vurdere aktivitet og biodiversitet i det raskt voksende havisøkosystemet, som er et mindre og mangelfult studert økosystem som vi må se nærmere på. Gjennom disse havisstasjonene vil vi måle sammenhengende med instrumenter som vil hjelpe oss å forstå drivere for hvordan væsker, plantenæring og organismer flyttes mellom is og vannet under isen, en prosess vi tror er viktig for å forstå framtiden til det arktiske systemet.

Til slutt, men ikke minst, en atmosfæregruppe vil måle prosesser som endrer og former været så høyt nord, der vi ikke har så mange værstasjoner tilgjengelig.

Ny kunnskap

Den tverrfaglige gruppa vil møte mange utfordringer gjennom toktet, med korte dager med dagslys og kulde ned til minus 15 grader. Men med FF Kronprins Haakon som trygg base der vi kan både leve og forske under disse forholdene, kan vi bygge videre på kunnskapen som vi har opparbeidet oss siden Arven etter Nansen startet i 2018.

Denne nye kunnskapen vil være essensiell ikke bare for å avgjøre og følge påvirkninger i Barentshavsystemet, vi trenger den også for å modellere framtidige scenarioer i polhavet og for å vurdere risiko for økt menneskelig utforsking i området.

Kort sagt vil toktet fylle mange kunnskapshull, med å komplementere det allerede eksisterende datasett og vår forståelse av prosesser som skjer i området. Vi er takknemlige for å ha denne muligheten til å studere koblingen mellom atmosfære- hav- havis- og sjøbunnsystemet.

Du kan følge vårt arbeid på toktet her: