Forskningsprosjektet Arven etter Nansen har ikke bare som oppgave å skaffe kunnskap om den lite undersøkte nordlige delen av Barentshavet, men også å utdanne en ny generasjon av polarforskere. 
(Foto: Angela Stippkugel / NTNU / The Nansen Legacy)
Forskningsprosjektet Arven etter Nansen har ikke bare som oppgave å skaffe kunnskap om den lite undersøkte nordlige delen av Barentshavet, men også å utdanne en ny generasjon av polarforskere. (Foto: Angela Stippkugel / NTNU / The Nansen Legacy)

En båt lastet med morgendagens polarforskere

Publisert

Norge har lenge vært en polarnasjon. Jakten på arktiske marine råvarer ga nordmenn tidlig erfaring og kunnskap om arktiske farvann, som seinere ble styrket og systematisk beskrevet av store vitenskapsmenn som Fridtjof Nansen og Harald Ulrik Sverdrup, for å bare nevne noen.

I dag har Norge flere statlige forskningsinstitusjoner og mange forskere som overvåker og utforsker arktiske farvann. Kunnskapen denne forskningen har generert over mange år er en vesentlig grunn til at Norge med skreien (den norsk-arktiske torskestammen) har en av verdens best forvaltete fiskebestander.

I dag, hvor klimatiske endringer allerede har ført til en betydelig reduksjon i det arktiske sjøisdekket, er overvåkningen og forskningen av arktiske hav viktigere enn noen gang for å kunne forvalte disse farvannene på en bærekraftig måte også i framtiden. Samtidig som forandringene i Arktis skyter fart, nærmer mange av Norges fremste polarforskere seg pensjonsalderen. Norge trenger derfor en ny generasjon av polarforskere som kan videreføre det gode arbeidet, og gi samfunnet den nødvendige kunnskapen for å møte og forvalte framtidens Arktis.

Forskningsprosjektet Arven etter Nansen har derfor ikke bare som oppgave å skaffe kunnskap om den lite undersøkte nordlige delen av Barentshavet, men også å utdanne en ny generasjon av polarforskere.

I løpet av de neste fem årene skal rundt 50 unge havforskere utdannes gjennom prosjektet. Disse unge forskere kommer fra Norge og mange andre land, og bringer med seg ulik ekspertise om havets miljø og næringsnett. Noen av dem er oseanografer, andre kjemikere, geologer, meteorologer, biologer, toksikologer, ingeniører, eller programmerere.

I Arven etter Nansen skal disse unge forskerne arbeide i lag på tvers av deres fagdisipliner for å opparbeide seg en bredere og mer helhetlig forståelse av hvordan denne delen av Arktis fungerer. For mange av dem er forskningsisbryteren ‘Kronprins Haakon’ en av deres viktigste arbeidsplattformer.

Marti Amargant Arumi er en av de rundt 50 unge polarforskere som Arven etter Nansen utdanner de neste fem årene. Marti forsker på veksten av mikroskopiske små alger i sjøis og arktisk vann som del av sin doktorgrad ved UiT - Norges arktiske universitet. 
(Foto: privat)
Marti Amargant Arumi er en av de rundt 50 unge polarforskere som Arven etter Nansen utdanner de neste fem årene. Marti forsker på veksten av mikroskopiske små alger i sjøis og arktisk vann som del av sin doktorgrad ved UiT - Norges arktiske universitet. (Foto: privat)

Akkurat nå er fjorten postdoktorerer, PhD og master studenter fra Arven etter Nansen ute på tokt i det nordlige Barentshavet. Blant dem er stipendiat Marti Amargant Arumi, som forsker på hvordan mikroskopiske små alger vokser i sjøis og arktisk vann. Marti kom som masterstudent i 2016 til Tromsø, og forelsket seg så i livet i Nord at han aldri dro hjem igjen.

I sommer gikk hans største drøm i oppfyllelse, og han ble en del av Arven etter Nansen’s unge forskerteam. Også med om bord er Karoline Saubrekka, som begynte på doktorgraden sin ved UiO bare noen få dager før toktet. Opprinnelig hadde Karoline ikke tenkt seg ut på tokt, fordi hun ikke ønsket å være så lenge borte fra den lille sønnen sin. Men så ble fristelsen til å samle inn sine egne prøver og å lære sammen med de andre unge forskerne for stor, og Karoline hoppet om bord.

Både Marti, Karoline og de andre unge forskerne går noen spennende uker i møte ombord i ‘Kronprins Haakon’, når de nå skal nordover og inn i isen for å samle kunnskap og høste erfaring. Du kan følge dem her på Arven etter Nansen-bloggen underveis og få innsyn i livet ombord, med opp- og nedturer, planer som kanskje må tilpasses eller endres, og ikke minst, mange uventede og magiske øyeblikk.