Felles polarfronttokt 2021

Merking av flasker er kanskje viktigere enn selve prøvetakningen, og det tar lengre tid.

En reise til det kjente ukjente

Vi forlot havna i Tromsø 14.mai. Endelig, etter 10 dager i isolasjon og møtevirksomhet med andre toktdeltagere som til nå bare hadde vært små ansikt på skjermene, ble vi sluppet løs om bord på Helmer Hanssen som skal være vårt hjem de neste ni dagene.

Publisert

Vårt team på 22 forskere er nå på vei inn i det kjente ukjente. Kjent, siden vi har tilbrakt flere dager med forberedelse til dette toktet, med å lese publikasjoner om polarfronten, dets hydrografi, dyr og planteliv, interaksjoner i næringskjeden og nyttige metoder i felt. Også kjent siden noen av oss har erfaring fra feltarbeid i Polare strøk fra før, men likevel ukjent siden vi tar sikte på å løse spørsmål om den nåværende statusen til Polarfronten.

I løpet av de neste ni dagene vil vi prøve å løse deler av puslespillet som om hvor aktiv mikroalgene og de andre artene i havet vil være, og hvordan fronten forårsaker skille mellom samfunnene som bor i vannet og havbunnen. Vår suksess vil ikke bare avhenge av våre egne evner, men også de lokale vær- og isforholdene, som til tider kan gjøre arbeidet hardt og av og til umulig.

Første data av en zooplankton i en prøve tatt sør for polarfronten er i boks.

Studentene om bord Helmer Hanssen er også på vei inn i sitt eget ukjente, for mange er dette deres første tokt ombord på et forskningsfartøy i arktiske farvann. Undervisningskomponenten som er på doktorgradsnivå, organisert gjennom ARCTOS og UiT, tok til seg 15 unge forskere fra norske, britiske og amerikanske universiteter med bred interesserte innen områder fra fjernmåling, havfysikk til akustikk i havpattedyr.

Alle studenter vil få erfaring i alle de verktøy og tilnærminger vi bruker, enten det er måling av algeaktivitet eller studier av bunnmakrofauna. Denne unike opplevelsen vil gi dem en sjanse til å bli opplært i Arctic Systems Science, et helhetssyn som ser på sammenkoblinger mellom forskjellige komponenter i de levende og ikke-levende delene av Barentshavet. Evnen til å snakke og samhandle på tvers av vitenskapsdisipliner er etter vårt syn et viktig verktøy for å takle utfordrende vitenskap og ledelsesspørsmål angående Barentshavets klimaendringseffekter.

Feiring av 17.mai om bord

Ekspedisjonen tilbyr oss også en fantastisk kulturopplevelse, ettersom vårt vitenskapsteam ombord er svært internasjonalt med deltakende nasjonaliteter fra Brasil, Canada, Kina, Kypros, Danmark, Frankrike, Finland, Tyskland, Iran, Norge, Pakistan, Filippinene, Sveits, Storbritannia og USA. Kombinasjonen av institusjoner og mangfold av nasjonaliteter gjør at alle deltakere kan bygge opp sitt nettverk av vitenskapelige forbindelser og kulturopplevelser - begge viktige egenskaper for vellykket karriere og personlig vekst.

Vi er fremdeles i fasen der vi pakker ut, setter opp laboratoriene, tester sensorer og utstyr og ser på de første prøvene. Bunken med fulltransportbeholdere blir sakte men sikkert mindre, og laboratoriet ombord FF Helmer Hanssen ser mer og mer ut som å være klar for den første stasjonen. Det rolige havet hjelper oss til å jobbe jevnt under forberedelsesfasen. Snart vil de første dataene bli samlet inn, der vi utforsker de hittil ukjente og får økt kunnskap om det kjente.

Ting skjer utenfor båten også

Oversetting: Charlotte Stark, UiT/korrekturlesing: Fride Tonning, UiT

ARCTOS/AeN Polarfronttokt 2021

Hovedideen bak dette fellestoktet er å utføre en detaljert karakterisering av polarfronten ved hjelp av en kombinasjon av fjernmåling, tradisjonelle og autonome prøvetakingsplattformer/teknikker.

Denne studien vil få fram hvordan fysiske prosesser, i forskjellige målestokker, påvirker økosystemtrekk over polarfronten. Dette inkluderer karakterisering av vårblomstringen på begge sider av fronten som forventes å skje i regionen under toktet, i tillegg til bestander av planteplankton, dyreplankton, fisk og bunndyr.

Vi vil også beskrive koblinger mellom biologiske og fysiske prosesser som foregår rundt frontalsystemet. Denne polarfrontstudien tar sikte på å øke vår forståelse av det levende Barentshavet.

Akvaplan-niva har deltatt I dette toktet med 4 gliderfartøy (to havglidere, Hydroid M1, og to seilbøyer). Equinor har sponset denne aktiviteten og deltagelse i toktet for Akvaplan-niva. Planktonsensoren UVP6 inne i glideren M1 er finansiert av EU prosjektet Bioglider (EraNEt MARTERA program).

Powered by Labrador CMS