Spørsmålet stilles ikke fordi vi er nysgjerrige på badetemperaturen før ferien– den vet vi er ganske kald uansett når vi snakker om Barentshavet. Men fordi vi prøver å forstå hvorfor klimaendringene har så stor innvirkning det nordlige Barentshavet, og hva endringene innebærer for økosystemet.

Det nordlige Barentshavet er et havområde om har vært preget av is deler av året, faktisk i over titusen år, i følge en nylig publisert studie av geologiske kjerner fra området (Pienkowski et al. 2021). Det er også det sokkelhavområdet rundt Polhavet hvor reduksjonen i havis har vært størst de siste tiårene, ifølge en annen ny publikasjon (Årthun et al. 2021). Begge arbeidene er resultater fra Arven etter Nansen prosjektet. Det nordlige Barentshavet preges av både Atlanterhavsstrømmen som bringer med seg varme og næringstoffer sørfra, og av havis som enten fryser til lokalt om vinteren eller driver inn fra Polbassenget i nord.

Studere alle sesonger for å forstå Barentshavet bedre

For å forstå mer av hva som skjer i de nordlige havområdene om vinteren, men også hvordan de ulike årstidene påvirker hverandre, har vi gjennomført studer av de ulike sesongene de siste to årene. I år har vi gjort store undersøkelser av blant annet havis, havtemperatur og økosystem både under den kaldeste vinteren i mars og mens våren gjorde sitt inntog i mai. Derfor er det spennende å dra nordover med forskningsisbryteren Kronprins Haakon for å se hvordan sensommer forholdene i år er etter en vinter og vår preget av variabelt isdekke. Setter vinteren spor i form av for eksempel havtemperaturen om sommeren?

Barentshavet er en salig blanding av vann med ulik historie og karakter

Noe av det som hvertfall setter spor er vindforholdene. I perioden før vi dro nordover har det vært nordlige vinder som dyttet is fra Polbassenget inn i Barentshavet i fra nord. Vi har derfor fortsatt ganske mye is nord i Barentshavet i år. Men det er ikke bare is som dyttes inn. Når isen driver sørover gjennom Barentshavet og møter varmere overflatevann smelter den og ferskvannet fra isen blandes med havvannet her.

Atlanterhavsvann fra sør, nedkjøling av vannet mens det strømmer nordover gjennom Barentshavet, isdannelse som fryser ut saltet om vinteren, og smelting av havis som tilfører ferskvann om sommeren og utvanner det salte Atlanterhavsvannet, er noen av ingrediensene som bidrar til at det nordlige Barentshavet er en salig blanding av vann med ulik historie og karakter, som for eksempel temperatur og salt.

Dyrene som lever på havbunnen kan derfor være omgitt av varmere og saltere Atlantisk vann på et par varmegrader, mens lenger opp i vannet er det kaldt og ferskere arktisk vann som er -1.5 grader som omgir mikroalgene som lever der (sjøvannet her fryser først ved -1.9 grader på grunn av saltet). Denne salige blandingen av ulike typer vann blandes egentlig ikke, men utgjør ulike lag. Og lagdelingen er variabel, men viktig fordi den regulerer gjødslingen av mikroalgene med næringsrikt dypvann, og dermed hvor stor «avlingen» blir.

Havforsuring er også på agendaen

Økt CO2 konsentrasjon i atmosfæren gir mer CO2 ned i havet, for å opprettholde likevekten. Havisen fungerer som et lokk når den ligger over Polhavet, men jo mer den sprekker opp, jo mer CO2 finner veien ned i havet gjør havet litt mer surt også her.

Derfor har vi med oss eksperter på både havforsuring, havstrømmer og lagdeling, på næringsstoffer – eller gjødsel, eksperter på både mikroalgesamfunn og vekst, ekspertise på dyreplankton, fisk og på havis når vi drar nordover på forskningstokt. Sammen samler vi inn det tredje datasettet fra sensommeren siden 2018, men det første hvor vi har både vinter- og vårdata i forkant. Dermed kan vi både forstå mer av hvordan årstidene påvirker hverandre her oppe i det nordlige Barentshavet, men også få bedre oversikt over hvordan ulike år varierer både når det gjelder havmiljø og hvordan økosystemet helt ned til de minste organismene responderer på endringer både på kort og etterhvert også lengre sikt.

Referanser

Pieńkowski AJ, Husum K, Belt ST, Ninnemann U, Köseoğlu D, Divine DV, Smik L, Knies J, Hogan K, Noormets R (2021) Seasonal sea ice persisted through the Holocene Thermal Maximum at 80°N. Communications Earth & Environment 2: 124. doi.org/10.1038/s43247-021-00191-x

Årthun M, Onarheim IH, Dörr J, Eldevik T (2021) The seasonal and regional transition to an ice-free Arctic. Geophysical Research Letters 48: e2020GL090825. doi.org/10.1029/2020GL090825