For å samle inn sedimentprøver fra havbunnen til «Arven etter Nansen»-prosjektet er vi avhengige av å finne gode prøvestasjoner. Slike gode prøvestasjoner ligger i områder der tykkelsen på avleiringer fra de siste 12,000 år er på flere meter – i beste fall flere titalls meter. Disse områdene kartlegger vi ved å bruke to ulike typer lydbølgekilder, nemlig multistråle ekkolodd og penetrasjonsekkolodd.

Multistråleekkoloddet bruker vi til å kartlegge selve overflaten til havbunnen. Dette ekkoloddet har en lydkilde som sender ut over 400 signaler samtidig nedover i vannsøyla. Når disse lydbølgene treffer den harde havbunnen blir de reflektert, det vil si det skapes et ekko med lydbølger som returnerer til en mottaker som ligger under skroget på skipet. Dette ekkoet blir databehandlet om bord, noe som øyeblikkelig gir oss et bilde av hvordan havbunnens topografi ser ut, og vi kan fra dette oppdage former som undersjøiske daler, morenerygger og pløyespor fra isfjell. Slik informasjon er nyttig for oss, da løsmasser har en tendens til å avsettes i fordypninger. Dette har å gjøre med at havstrømmer ofte er så sterke langs grunne områder at de fjerner alt av løsmasser her.

Penetrasjonsekkoloddet bruker vi når har funnet dype områder som vi tror kan være gunstige for prøvetaking. Dette ekkoloddet hjelper oss til å finne sedimentene vi er på jakt etter. Penetrasjonsekkoloddet fungerer på samme måte som et fiskeriekkolodd, der den viktigste forskjellen er at lydbølgen som sendes ut fra våre instrumenter går ned i sedimentene, og ekkoet som kommer tilbake gir oss et bilde av avleiringene i undergrunnen. Dersom sedimentene som ligger på havbunnen består av mye bløt marin leire vil vi kunne avbilde flere titalls meter med avleiringer avsatt de siste 12,000 år, og dette vil være gode prøvestasjoner for Nansenprosjektet.

Innsamling av slike geofysiske data er en avansert prosess som krever moderne utstyr. I skroget på FF «Kronprins Haakon» er det installert to ulike typer penetrasjonsekkolodd, der begge gir oss detaljerte avbildninger av undergrunnen. Fartøyet er også utstyrt med to typer multistråleekkolodd, der det ene brukes på vanndyp ned mot 600 meter, og det andre i områder der vi gjør kartlegginger ned mot 5000 meter. Disse instrumentene er beskyttet av isvinduer, noe som gjør at vi kan gjøre kartlegginger også der vi bryter is – noe som er nødvendig på 83 grader nord.