Havbunnslevende foraminifer sett i mikroskopet. (Foto: Marianne Kjøller)
Havbunnslevende foraminifer sett i mikroskopet. (Foto: Marianne Kjøller)

Havisens innflytelse på livet i havbunnen – fortid og nåtid

Published

Den mørke havbunnen er full av liv, alt fra sjøstjerner til ormelignende dyr som kan grave dypt ned i sedimentet. Disse kan sees med det blotte øye. Det finnes i tillegg små organismer som ikke kan sees uten å bruke et mikroskop. Disse organismene representerer et av de første leddene i næringskjeden, og er dermed viktig for større dyr som fisk og marine pattedyr som vi mennesker spiser. Havbunnslevende foraminiferer er en gruppe av disse små organismene som finnes overalt i verden. De danner vakre skall som kan ligne på veldig små sneglehus, og disse skallene er så robuste at de kan bli bevart i sedimentene på havbunnen i millioner av år under de rette forholdene.

Foraminiferer lever av alt fra bakterier i sedimentet til små mikroskopiske dyr og alger som synker fra havoverflaten hele veien ned til havbunnen. Man kan si at de får maten «servert på et sølvfat».

Som ny doktorgradsstudent fra Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, skal jeg undersøke havisens sesongmessige variasjon og relatert faktorers innflytelse på utbredelsen av levende foraminiferer på havbunnen. Forståelsen av hvilke forhold disse organismene foretrekker kan brukes til å rekonstruerer det tidligere miljøet.

Hvordan?

Multicorer som dukker opp fra havets dyp med sedimentkjerner. (Foto: Marianne Kjøller)
Multicorer som dukker opp fra havets dyp med sedimentkjerner. (Foto: Marianne Kjøller)
Snitting av sedimentkjerne. (Foto: Marianne Kjøller)
Snitting av sedimentkjerne. (Foto: Marianne Kjøller)

Hvert sedimentlag representerer en bestemt periode i tid avsatt under et gitt miljø. Dette miljøet styrer hvilke foraminiferer som levde på det tidspunktet. Når man finner skall fra disse i ulike sedimentlag, kan man bruke den viten man har om de nålevende artenes foretrukne miljø som indikator for det forhistoriske miljøet. Vi skal også blant annet undersøke geokjemiske indikatorer fra sedimentet til å underbygge sin hypotese om hva som har hendt - en form for detektivarbeid.

For å undersøke dette må vi samle inn sedimentkjerner fra ulike områder, som i vårt tilfelle er Barentshavet. Dette gjøres ved å senke rørformet utstyr ned i dypet, i vårt tilfeller en «multicorer», som da penetreres ned i havbunnen for å samle inn sedimentet. På hangardekket snitter vi på elegant og horisontalt vis kjernene våre i skiver. Det involverer ofte en masse gjørme som ender opp på klær og i ansiktet. Det er fra disse sedimentskivene vi skal utføre vårt detektivarbeid ved å se efter havbunnslevende foraminiferer, både levende og fossile.