Å bore iskjerner i den mørke polarnatt er utfordrende og hardt arbeid. Iskjernene blir tatt med tilbake til laboratoriet om bord på skipet for videre analyser.
Å bore iskjerner i den mørke polarnatt er utfordrende og hardt arbeid. Iskjernene blir tatt med tilbake til laboratoriet om bord på skipet for videre analyser.

«Hot spots» i kulden

Det kalde klimaet i Polhavet er «hot spots» for organismene som lever der.

Publisert

Nå like før jul er vi en gruppe forskere som drar så langt nord som mulig med verdens mest avanserte og moderne isbryter FF Kronprins Haakon. Vi følger i Fridtjof Nansens fotspor, går inn i isen og studerer forskjellige livsformer som lever og trives i disse iskalde forholdene.

Et ytterligere aspekt ved dette toktet er at vi reiser inn i polarnatta og gjør undersøkelsene i fullstendig mørke. Det eneste lyset kommer fra skipet og fra hodelyktene. De siste to dagene har vi også fått et lite glimt av månen. Det er faktisk veldig spennende, men også utfordrende.

Under disse forholdene der dyr og flora ser ut til å ha tilpasset seg så bra, står vi fremdeles overfor store utfordringer med å få det avanserte vitenskapelige utstyret til å fungere i minus 22 grader C og med mye vind på dekk og på isen. For å få utstyret til å fungere når du senker det ned til 3800 meters dyp i polarbassenget, kreves det både tålmodighet og avanserte ferdigheter fra både forskere og mannskap. Så langt har vi funnet et utall mikrobielle livsformer av alger, dyreplankton og bakterier. Det er faktisk et enormt mangfold og aktivitet blant organismer som lever her og til å være på denne tiden av året.

Mer enn 75 % av jordoverflaten er preget av kalde økosystemer som spenner fra polare til alpine regioner, og ikke minst de dype havene. Disse kalde miljøene er det perfekte habitatet for psykrofiler eller kuldeelskende organismer. Slike kalde omgivelser kan dermed betraktes som «hot spots» for organismene som lever der.

Dette kan høres rart ut fordi vi alle vet at vann er en forutsetning for levende organismer og at vann fryser så snart temperaturen synker under 0 grader C. Så hvordan kan det være så mange organismer som er tilpasset disse lave temperaturene og hvordan kan de overleve under så tøffe levevilkår?

Det er en enorm biomasse som bor og trives i disse kalde miljøene. Evnen til å trives ved temperaturer nær eller under frysepunktet for vann, krever en lang rekke tilpasninger for å opprettholde metabolismen og vekst som er kompatibel med livet under disse strenge miljøforholdene. Noen få av disse tilpasningsmekanismene kjenner vi allerede, men det er fremdeles enorme mengder mekanismer som må utforskes, mest fordi disse stedene har vært utilgjengelige - til nå.

Dette er veldig spennende vitenskap og vi er ivrige etter å fortsette arbeidet de neste dagene som kommer.

Denne bloggen er oversatt fra engelsk til norsk av Eva Therese Jenssen. Den originale bloggen finner du her.