I november 2019 deltok Øyvind Lundesgaard på mørketidstoktet med det isgående forskningsskipet «Kronprins Haakon». Ferden gikk til det lite utforskede havområdet nordvest i Barentshavet. Øyvind var med i regi av prosjektet Arven etter Nansen.

Målet med toktet var å få større innsikt i denne delen av Polhavet for å bedre forespeile den fremtidige tilstanden, i lys av de pågående klimaendringene med redusert havisdekke på vinterstid.

- Noe av hensikten i Arven etter Nansen er å studere endringene i havet i dette området for å forstå mer om hvordan dette og andre deler av Polhavet vil endre seg de kommende tiårene, dersom trenden med minkende isdekke forsetter, sier Øyvind.

Studerer varme vannmasser

På mørketidstoktet deltok forskere og teknikere fra både norske og utenlandske institusjoner, i tillegg til mannskapet.

Øyvinds hovedoppgave i prosjektet er å undersøke de varmere vannmassene i havet, mer konkret hvordan havet påvirkes av innstrømning både fra nord og sør.

- Vi jakter særlig etter spor av varmt og næringsrikt atlantisk vann, både fra det sørlige Barentshavet og fra den atlantiske strømgreinen som går nord for Svalbard.

Påvirkes av global havsirkulasjon

Havet øst for Svalbard påvirkes av den globale havsirkulasjonen. Fra forskerhold stilles en rekke spørsmål knyttet til hvordan vannmasser i området påvirkes av utveksling med havområdene rundt.

- Selve innstrømmingen skjer ved at vann, varme og næringsstoffer strømmer gjennom verdenshavene og til denne delen av Polhavet, forteller Øyvind.

Havstrømmene fra sørvest har med seg varme vannmasser fra Atlanterhavet, og gjør at det som regel alltid er isfritt mellom Finnmarkskysten og Bjørnøya. Men lengre nord, i området øst for Svalbard hvor «Kronprins Haakon» dro på mørketidstokt, er havet kaldere og ofte dekket av is.

Inn i isen

Det finnes få målinger fra havområdet øst for Svalbard i vintersesongen.

- Vi vet at ganske små variasjoner i vannmasser har stor påvirkning på blant annet havis og økosystemer i polare havområder.

Men å undersøke Polhavet på senhøsten byr på utfordringer. Ugjestmilde forhold, med bitende kulde, mørke og kraftig vindstyrke, og ikke minst; havisen som ligger som et tykt skjold i overflaten, gjør det ufremkommelig for de fleste skipene.

Isbryteregenskapene til «Kronprins Haakon» gir derimot forskerne muligheter til å komme til i lite undersøkte havområder. Under mørketidstoktet kom forskerne lengre nord og inn i isen enn hva de har kunnet gjøre med andre skip om vinteren.

Og lengre nord «Kronprins Haakon» beveget seg, jo mørkere ble det. Fra midten av november ble det etter hvert helt mørkt med unntak av lys fra nymånen, stjerner og skipets egne lykter.

Hentet opp rigger, og satte ut nye

Mens skipet brøytet seg nordover og inn i isen, arbeidet toktdeltakerne på spreng.

Datainnsamling, planlegging, montering av utstyr og analyser av vannprøver foregikk døgnet rundt i de cirka tre ukene toktet varte. Underveis samlet akustiske instrumenter, montert i skroget, informasjon om hva som foregikk under skipet.

Både i Barentshavet og over sokkelskråningen, nord for Kvitøya, tok deltakerne opp rigger som var satt ut året før da «Kronprins Haakon» var på sine første tokt i det samme området, data ble lest ut av instrumentene på riggene, og nye rigger satt ut.

Til sammen ble det satt ut fem rigger for «Arven etter Nansen»-prosjektet under mørketidstoktet.

– Vi plasserte instrumentrigger på steder i det nordlige Barentshavet hvor vi antar at det strømmer inn vannmasser og is nordfra, forteller Øyvind.

Riggene nord for Svalbard gjør målinger i den sterke atlantiske strømmen som følger topografien østover, mens riggene nord i Barentshavet fanger opp avgreininger av atlantisk vann som driver mot sør.

Finner stor variasjon over tid

Instrumentene ble hentet opp igjen cirka et års tid etterpå, sist høst, og Øyvind og forskerkolleger er i gang med å undersøke dataene fra dem.

Hva finner dere så langt?

– Vi ser at det er stor variasjon over tid i vannmassene helt nord i Barentshavet. Stille perioder med kalde, arktiske havforhold blir avløst av perioder hvor varmere, mer atlantisk, vann strømmer inn nordfra. Resultatene er veldig spennende, og vi arbeider nå med å forstå hvilke mekanismer som styrer denne innstrømningen.