Dette høres kanskje overforsiktig ut, men reglene for å ferdes på isen er strenge, og tidligere på dagen fikk vi besøk av ei binne med to unger. Vi spiser godt på F/F Kronprins Haakon, og når stuerten drar frem kvalbiff er det kanskje ikke så rart at det vekker interessen blant de hyperkarnivore.

Men, tilbake til bøyene. Etter nøye instruksjoner om hvordan isboret skal håndteres fikk Malte Müller målt seg til 50cm istykkelse mens Jean Rabault satte første bøye på et flak om lag på størrelse med et husbankhus. To bøyer til ble så satt ut med et par timers mellomrom, stadig lengre inn i isen. Det er fantastisk dønning i isen, selv 60 km fra iskanten, så nå venter vi i spenning på de første målingene.

Og mens vi som måler bølger kan lene oss fornøyd tilbake, sitter Stephan Kral fra UiB bøyd over en drone med forstuet nesetipp. Sumo er meteorologens svar på autonome undervannsfarkoster: Proppet med sensorer kan den fly på autopilot opp til 1000m og måle temperatur, luftfuktighet, trykk og vind. Men så skal den ned igjen. Da må Stephan manøvrere dronen inn på dekk og rett i et nett. Det høres enkelt ut, men vinden rundt en båt er kaotisk. I dag gikk det nesten, men så stupte dronen i siste sekund og landet på isen. Så slik fikk mannskapet seg en tur i lettbåten. Nå er flyet lappet sammen, og Stephan har to i reserve, så toktet er ikke over ennå.

Frank Nilsen har mistet en oseanografisk rigg. Han vet ikke helt hva som har skjedd, men han vet at den ligger på hodet på 70m dyp. Nå er vi på vei for å se om vi får den opp med en undervannsfarkost på kabel og tau med krok. Går det bra er det bonus, hvis ikke er det slikt en må leve med. Ilker Fer mener at «alt oseanografisk utstyr er tapt inntil det er hentet inn igjen».