Vi står i dag foran to utfordringer: Klimaendringer og utryddelse av arter.

Oppmerksomheten er stor rundt klimaendringene. FN sin ferske klimarapport sier at det er store forskjeller på hvem som blir hardest rammet av klimaendringene, men hele kloden vil kjenne på effekten.

Arktis påvirkes uforholdsmessig mye og varmes opp raskere enn andre områder på kloden. Siden 1979 har sommerisen krympet med to tredeler. FNs klimapanel anslår at det er svært sannsynlig at det arktiske hav vil være isfritt om sommeren i løpet av de neste 30 årene. Klimaendringene kan vi gjøre noe med. Vi kan påvirke utviklingen dersom vi lykkes med å redusere karbonutslippene og utslipp av de andre drivhusgassene betraktelig. Det kan til og med bli mulig å isolere karbon ut fra atmosfæren i en ikke altfor fjern framtid.

Artsutryddelse, derimot, er irreversibelt. En utryddet art er som en fil på harddisken som har blitt slettet. Det er ingen måte å gjenopprette den på. I våre dager sletter vi mange filer uten å åpne dem og se hva de inneholder. En art som ikke er beskrevet, er en art uten navn. Og uten et navn, eksisterer den ikke. Når arter forsvinner uten å ha blitt beskrevet, vet vi ikke en gang at de har eksistert eller hvordan de så ut.

Ukjente arter eksisterer fortsatt

Havene dekker 71 % av jordens overflate. Dette tredimensjonale rommet under overflaten, utgjør 99 % av jordas befolkede områder. I havet bor det 240.000 beskrevne arter, ifølge World Register of Marine Species (WoRMS). Samtidig antar forskere at inntil 60 % av verdens marine dyreliv (marin fauna) fortsatt ikke er beskrevet.

Hvordan havet og alt er bundet sammen

Alt i denne verden henger sammen, én ting påvirker en annen, og våre handlinger har en betydning. For å forstå interaksjoner mellom forskjellige faktorer som menneske, hav, klima, geologi, og biologi, har vi behov for mange forskningsfelter i Arven etter Nansen prosjektet. Dette er grunnen til at forskningen som har pågått på Kronprins Haakon, i Barentshavet og Arktis, er satt sammen av flere disipliner og fagfelt. Kunnskapen er knyttet sammen i et prosjekt som hver og en av forskerne om bord har hatt sin del av.

Kretsløpet i havet

Sola gir næring til livet på jorda, med næringsstoffer som nitrogen og fosfor. I det marine miljø er det algene som utnytter energien fra sola - de bygger sukker så vel som komplekse biologiske substanser av CO₂ og næringsstoffer.

Vi kaller disse alger primærprodusenter, for det meste mikroalger – små kryp som består av bare en celle. Disse encellede organismene bor i de øverste 100 meterne av havet og utgjør rundt 50 % av jordens primærproduksjon. Dette betyr at rundt 50 % av oksygenet på jorda kommer fra havet. Sagt på en annen måte: vi kan takke alger i havet for annen hvert åndedrag vi trekker.

Mikroalger blir spist av små, svevende dyreplankton som hoppekreps og krill, og disse smådyrene er igjen næring til organismer som fisk og hvaler.

Arven etter Nansens kunnskapstokt 2022

På vintertoktet som var i regi av prosjektet Arven etter Nansen den 19.02.-11.03.2022, ble det jobbet på flere faktorer av det marine stoffkretsløpet. Forskere forsøkte å finne ut om algene overlever den mørke arktiske vintrene, og eventuelt hvordan de gjør det. Det ble undersøkt den mangfoldet som finnes nettopp om vinteren av alger, dyreplankton, og fisk direkte under isen, i vannsøylen og på havbunnen.

I Arktis er hele systemet påvirket av isen. Om vinteren, er vannet under isen næringsrikt ettersom det er få alger som bruker næringsstoffene til å vokse. For å forstå det komplekse samspillet mellom havet, atmosfæren og biosfæren, er det nødvendig å etablere nye forskningsmetoder. På skipet var flere som jobbet sammen for å bedre forstå disse sammenhengene.

Hvorfor er organismene på havbunnen viktige for oss?

Det små organismene på havbunnen gjør en utrolig viktig jobb når de bryter ned organisk materiale, og har en essensiell plass i økosystemet. Uten små ormer og andre organismer (mikroorganismer og meiofauna) på havbunnen, hadde det ikke vært noen som kunne ha gjort næringsstoffene i døde organismer og ekskrementer fritt tilgjengelige igjen. Uten frie næringsstoffer i vannsøylen, kan ikke algene vokse, uten mikroalger har dyreplanktonet ikke noe å spise, som igjen vil ta maten fra fisken.

Først når vi har funnet ut av hvilke organismer som lever på og i havbunnen, kan vi helt og fullt se deres skjønnhet og mangfold. Organismene fortjener å få egne navn, som også betyr at vi anerkjenner at de eksisterer. Når vi har oppdaget, beskrevet, og forstått biodiversiteten på bunnen, kan vi starte å begynne å måle og forstå deres funksjon i økosystemet. Og vi må skynde oss fordi Arktis endrer seg raskt. Vi vet ennå ikke hvordan klimaendringer og forsvinning av isen vil påvirke økosystemet. Men vi kan forutse store endringer fordi mindre is, betyr mer lys til mikroalgene og dermed større primærproduksjon.

Kunnskapstokt - 2022