Arbeid til sjøs i arktiske strøk berger på ekstra farer pga. lave temperaturer, dårlig vær og is. Men Barentshavet lo stille og fredelig da Arven etter Nansen toktet rundet Sørkapp av Svalbard. [Foto: Luka Supraha, UiO / The Nansen Legacy]
Arbeid til sjøs i arktiske strøk berger på ekstra farer pga. lave temperaturer, dårlig vær og is. Men Barentshavet lo stille og fredelig da Arven etter Nansen toktet rundet Sørkapp av Svalbard. [Foto: Luka Supraha, UiO / The Nansen Legacy]

Ingen mann over bord

Ute i Barentshavet i vår fikk reketråleren MS Remøy et lik i trålen. Denne grusomme fangsten er en påminnelse om faren fiske og skipsfart innebærer i arktiske farvann, hvor dårlig vær, isdannelse på dekk og lave temperaturer øker faren for ulykker.

Publisert

På Arven etter Nansen-toktet på FS «Kronprins Haakon» er dette lett å glømme de første dagene. Mens vi runder Sørkapp på vår vei fra Longyearbyen til Barentshavet, ligger sjøen rolig foran oss så langt øyet kan se. Under slike forhold kan det være vanskelig å tenke seg at noe kan gå galt, selv når man henger ut en trålpose eller senker ned en rosett med Niskinflasker for å ta vannprøver fra havdypet.

Men et glatt dekk, en liten trebit eller en løs skolisse, og man kan snuble og falle over bord dersom man er uheldig.

Båten beveger seg med en hastighet på 10 knop og før man vet ordet av det er båten flere hundre meter av gårde. Det å ha tanker rundt dette er viktig for alles sikkerhet, dekksmannskap, forskere og teknikere som arbeider på dekk. Enkle rutiner, som å ha et ryddig dekk, ikke flere folk der enn nødvendig, samt et våkent øye rundt seg, er ting som gjør arbeidsdagen litt tryggere for de som jobber på dekk.

Jeg er invitert med på toktet for å ivareta sikkerheten når vi ankommer sjøis. Dette innbefatter ikke bare isbjørnvakt, det er en rekke ting man må være oppmerksom på ved arbeid på sjøis. Vær og vind er én ting, det kan fort komme tåke som reduserer sikten betraktelig. Isen kan sprekke opp, og det flaket som tre mennesker arbeidet på er kanskje blitt tre flak, som drifter i hver sin retning. Dette, og andre ting, er oppgaver som må tenkes gjennom og løses på en sikker måte.

Arven etter Nansen forskere deltar i et redningsdraktkurs før avgangen av toktet i Longyearbyen. [Foto: Miriam Marquardt, UiT / The Nansen Legacy]
Arven etter Nansen forskere deltar i et redningsdraktkurs før avgangen av toktet i Longyearbyen. [Foto: Miriam Marquardt, UiT / The Nansen Legacy]

Vi startet allerede før vi forlot Longyearbyen med et redningsdraktkurs. De av toktdeltakerne som ikke hadde dette fra før av fikk en innføring i korrekt bruk av redningsdrakt (overlevingsdrakt), alle dens funksjoner og utstyr og hvordan vi kan maksimere sjansen for å bli sett fra luften. Kurset avsluttes med et bad, i drakt, der deltakerne må manøvrere seg sammen, koble seg til hverandre med buddysnor, og legge seg i formasjon som gjør de enda synligere fra fly og helikopter. Det høres kanskje ikke så veldig avansert ut, men det er enkelte momenter som er greit å ha testet ut i trygge omgivelser. Sånn som f.eks. å få ut all luften av drakten før man hopper i vannet. For mye luft i drakten gjør ofte at beina flyter mye høyere enn kroppen/hodet, noe som gjør det vanskeligere å manøvrere. Det å svømme i drakten er heller ikke som på badestranda der vi gjerne svømmer på magen. Det er så å si umulig å svømme på den måten i redningsdrakt, den beste måten å komme seg rundt på er å ligge på rygg og bruke armene langs siden. Dersom man trener på disse tingene og skaper en bevissthet rundt det, så er oppgaven enklere å håndtere dersom det kommer til en reell situasjon.

Som i all sikkerhetstenking er det viktigste å skape en bevissthet rundt egen sikkerhet. Dette gjør folk mer oppmerksomme, og bare der kan vi unngå de fleste uhell. En annen viktig ting er mat og hvile, sultne og slitne mennesker har lettere for å miste fokus. Det er derfor viktig å se hverandre, og å oppfordre hverandre til å ta den ene pausen, eller kaffekoppen for å ivareta at ingen mann går over bord!