En forsker i gang med å ta en iskjerne opp fra havisen.
En forsker i gang med å ta en iskjerne opp fra havisen.

Kjernevirksomhet

Vi har nylig boret 34 iskjerner opp fra havisen. Vi forventet å finne veldig lite biologisk liv inne i isen, men der tok vi feil.

Publisert

Det er dag 9 på FF «Kronprins Haakon» og vi er på vei til vår tredje stasjon, nordøst for Kvitøya. Det er polarnatt i Arktis, solen viser seg ikke i det hele tatt, og det eneste lyset vi ser er skipets lys, og i dag litt lys av månen.

Vi var veldig heldige på vår første isstasjon «P7». Lufttemperaturen falt fra -24 til -10 grader C og skipet ga oss ly mot de sterke vindene, så det var ganske "koselig" å være ute på havisen og bore totalt 34 iskjerner i mørket. Imidlertid slet vi litt med utstyret, bor og batteriene sviktet fra tid til annen, og iskjerner satte seg fast i Kovacs kjerneboret, men etter omtrent åtte timer hadde vi fått opp alle 34 iskjernene, delt dem opp og vi returnerte tilbake til moderskipet.

Kjernepleie

Tilbake ombord startet prosessen jeg kaller «plei kjernen din». Disse 34 iskjernene brukes til forskjellige biologiske, kjemiske og fysiske parametere, og avhengig av parameteren er det forskjellige prosedyrer. Nå skal jeg fortelle deg hva som skjedde med de tre kjernene jeg «pleier»:

Disse kjernene ble tatt for å studere sympagisk fauna og flora. Sympagisk betyr "i isen", og ja, det er faktisk små dyr og mikroalger som bor i isen! Havisen kan gi et habitat for de minste krypene (<1 mm) på grunn av prosessen som skjer når sjøvann fryser til is. Bare vannmolekylene fryser og saltet forblir flytende som såkalte saltlake-kanaler/lommer (veldig salte små stier inni havisen), og disse små kanalene gir et leveområde (dog ekstremt) for et veldig unikt samfunn.

Tilbake om bord i skipet blir kjernedelene tilsatt filtrert sjøvann for å forhindre småkrypene fra å få osmosestress når isen smelter. Så lar vi dem ligge i 24-48 timer for å smelte i mørket i et kjøleskap, mens vi jevnlig sjekker dem og forsiktig rister smeltebøttene nå og da.

Det er mange forskere og mye utstyr i sving på havisen.
Det er mange forskere og mye utstyr i sving på havisen.

Når kjernedelene er fullstendig smeltet, tas en liten prøve for å se på sammensetningen av isalger i vannet, mens resten av det smeltede isvannet analyseres for sympagisk fauna. Jeg trodde ikke jeg ville finne mange levende vesen i havisen på denne tiden av året, men der tok jeg feil: havisen var full av liv! Små planktoniske krepsdyr, krepsdyrlarver, flatorm og hjuldyr (> 20μm) beveget seg rundt i petriskålen min. Prosessen «plei kjernen din» var vellykket!

Bloggen er oversatt fra engelsk til norsk av Eva Therese Jenssen. Den originale bloggen finner du her.