Et dypt mørke legger seg over polhavet i slutten av oktober, og månen blir den eneste lyskilden til dyrelivet i havet fram til sola vender tilbake i begynnelsen av februar. Det er tøffe tider for fisk, fugl og smådyr i det arktiske havet, som trenger sollyset for produksjon av næringsrik mat, som lyskilde til jakt på byttedyr, og som referansepunkt for dagsrytmer.

Lenge var forskere overbevist om at mangel på lys fører til en dyp dvale hos arktiske dyr om vinteren, en oppfatning som i nyere forskning har vist seg ikke å stemme. Forskningstokt har påvist høy produktivitet og aktivitet hos arktisk dyreplankton, makroalger og fisk fra november til februar, og flere dyrearter reproduserer i ly av polarmørket. Slik er det hos polartorsk utover høsten og tidlig vinter. Mesteparten av fettreservene blir investert i å utvikle testikler og eggstokk til en enorm størrelse, noe som kan utgjøre opptil 80 prosent av kroppsvekten til polartorsken i januar. Polartorsken gyter bare en gang i året, og under gytingen gir den fra seg mesteparten av energien den har samlet opp under fjorårets sommer. For noen ivrige foreldre som investerer så mye energi for å legge et godt grunnlag for neste polartorskgenerasjon!

Men det gjør også at polartorsken må bli sett på som veldig sårbar for forurensing under polarnatta. Havariet av fisketråleren «Northguider» i romjula i Hinlopen (Nord-Østlandet, Svalbard) pekte på at mørke, kulde og vinterstorm gir utfordrende forhold for skipsnavigasjon i Barentshavet under den mørkeste tida av året. Skipsforlis kan føre til utslipp av kjemikalier som kan ha negative konsekvenser for det arktiske marine økosystemet. Med en økt aktivitet innenfor oljeutvinning i det nordlige Barentshavet stiger også faren for oljeutslipp i arktiske farvann, og vi vet fortsatt ganske lite om hvordan et oljesøl påvirker arktiske dyr. Nyere forskning viser at polartorskegg og larver er svært sensitive for veldig lave nivåer av råolje, og et oljesøl kan dermed ha store konsekvenser for de unge livsstadier av polartorsk.

Lite er imidlertid kjent om effekter av råolje på reproduksjonsevnen til voksne polartorsk i gytetida, det livsstadiet hvor fisken investerer mesteparten av sin energi for å produsere egg og sperm. Siden det er polarnatt finner polartorsken relativt lite mat i havet og dermed er muligheten begrenset for å få energipåfyll til å takle forurensing fra for eksempel et oljeutslipp. Vi antar at dedikert investering av energi under gyteperioden gjør polartorsk veldig sårbar overfor et oljesøl i polarnatta. Samtidig spør vi oss hvordan råoljen påvirker fruktbarheten til polartorsk og evnen til å tåle råoljeeksponering under en slik svekket tilstand?

Svarene håper vi å få fra et eksperiment med 400 polartorsk som for tiden gjennomføres av en gruppe forskere fra UiT- Norges arktiske universitet og Universitet i Bergen. På havbruksstasjonen i Kårvika på Ringvassøya simulerer vi oljeforurensning og vintermiljø på Svalbard i 12 fiskekar, og undersøker effekter på vekst, fruktbarhet og energiforbruk hos polartorsken. Slik kan vi følge med på hvordan råolje påvirker polartorsk under gyteperioden, og bidra med ny kunnskap relatert til miljøeffekter av oljevirksomhet på en viktig fiskeart i Barentshavet, et veldig viktig tema i porteføljen til prosjektet «Arven etter Nansen».