Arbeidet ombord på et skip foregår dag og natt for å utnytte til fulle den dyrebare skipstida. Allikevel føles nattskift roligere selv om arbeidet går for fult (Foto: Angelika Renner)

Nattevakta

Det er noe magisk med å jobbe nattskiftet ombord på et skip. Og magisk søvndyssende.

Arbeidet ombord på et skip foregår 24/7 - dag og natt - for å utnytte til fulle den dyrebare skipstida. På akkurat dette toktet er det til og med mørkt 24/7, noe som gjør at forskjellen mellom dag og natt kun er definert av klokka. Allikevel FØLES nattskift annerledes. Stillere, mer fokusert, roligere selv om arbeidet i seg selv er langt fra rolig. Noen ganger kan nattskiftet lede til sterke vennskap. Det kan imidlertid også være ganske så ensomt.

Hovedfokus for toktet er å ta opp og sette ut igjen en hel haug med rigger som står i havet øst og nord for Svalbard. Ettersom rigg-operasjoner krever uthvilte rigg-ingeniører og båtmannskap, får de prioritet på dagtid. Alle andre målinger, som for eksempel CTD transekter hvor vi måler dybdeprofiler av temperatur, saltholdighet og strømmer langs en linje i havet, må hovedsakelig foregå om natten. Hvilket betyr at de av oss som tar vannprøver fra CTD’en må jobbe om natten og så lenge det tar for å prosessere prøvene.

Nettene brukes for å måle dybdeprofiler av temperatur, saltholdighet og strøm i havet, samt å ta vannprøver fra ulike dyp. Sammen gir disse målingene et detaljert bilde av koblingen mellom fysiske og biogeokjemiske prosesser i havet. (Foto: Angelika Renner)

Forrige natt var en av disse lange nettene med flere dype CTD’er – det var 2000 meter ned til bunnen, og det tar over 2 timer å senke CTD’en ned og ta den opp igjen. Når den kommer opp på dekk går Kristine, biologitekniker, og jeg, forvirret fysisk oseanograf som skal ta kjemiprøver, til aksjon. Først en runde med å tappe vann fra de store vannhenterne som er festet på CTD rosetten, for å få prøver for ulike parametere som karbonatkjemi, næringssaltkonsentrasjon, eller klorofyll konsentrasjon. Så må noen av disse prøvene settes bort for lagring, mens andre krever videre prosessering. Dermed tilbrakte Kristine og jeg noen timer etter hver CTD i hver vår lab, mens resten av forskerne forhåpentligvis sov søtt.

Kristine Cerbule prosesserer vannprøver på laboratoriet om bord FF Kronprins Haakon seint på natten. (Foto: Angelika Renner)

Stemningen i løpet av nattevakter som disse beveger seg mellom ekstremt morsom og tilfredsstillende til bare veldig lang og slitsom. Jeg tror alle er enige om at det er få bedre følelser enn når du endelig kommer deg i seng etter et langt skift. Men jeg ville ikke unnvære disse øyeblikkene hvor du har skipet for deg selv (vel, så godt som), når du kan nyte et rolig øyeblikk på observasjonsdekket, eller når du ler sammen med forskerkollegaer på nattevakten på grunn av en eller annen merkelig ting som bare kan skje fordi du nettopp har jobbet deg igjennom natta.

Powered by Labrador CMS