I polarnattens mørke leiter Arven etter Nansen forskere etter oseanografiske rigger, som har stått ute i havet de siste et til to år, og samlet inn viktige data for å forstå endringene i farvannene øst og nord for Svalbard.

På leiting i mørket

På tokt med RV «Kronprins Haakon» nord i Barentshavet i mørketiden leiter vi etter to ting; reint praktisk etter oseanografiske instrumentrigger som har stått ute og gjort målinger i havet i ett til to år, og som nå skal hentes opp fra havets dyp. Vitenskapelig leiter vi etter svar på hvor det varmeste vannet i området kommer fra. Målingene utført av instrumentene på riggene som nå hentes opp, skal hjelpe oss med å finne svar på dette vitenskapelige spørsmålet.

Toktet dekker to områder; det indre nordlige Barentshavet og kontinentalsokkelskråningen mot det dype Polhavet.

I Barentshavet har Arven etter Nansen hatt ute rigger på fire strategiske steder siden høsten 2018. Dette er områder som har dypere forbindelser enten til den atlantisk-påvirkede delen i sør og vest, eller mot den varme strømmen som følger topografien på nordsiden.

Prosjektene A-TWAIN og SIOS-InfraNor har målerigger som dekker innstrømningen av varmt atlantisk vann som går vest og så nord for Svalbard. Til sammen vil disse nye datasettene gi oss mye bedre forståelse av sesongvariasjoner i temperatur og vannutveksling mellom de ulike områdene, og mekanismene som styrer endringene. I tillegg vil dataene være verdifulle for å tolke observasjoner av biogeokjemi og marinbiologi, samt å sjekke hvor gode hav- og havismodellene for området er.

I tillegg til å ta opp og sette ut rigger gjør vi målinger av saltinnhold, temperatur og strøm på flere steder for å sette dataene fra instrumentriggene inn i en større geografisk sammenheng.

Kart over dominerende avstrømmer i den europeiske delen av Polhavet (røde piler indikerer strømning av varmt atlantisk vann inni i Polhavet, blå piler indikerer strømning av kaldere arktisk vann ut av Polahvet, grønne piler antyder strømning av Norsk kystvann), og undersøkelsesområdene for pågående toktet øst og nord for Svalbard (hvite bokser). Isutbredelsen i 1981 og 2017 er indikert henholdsvis gjennom en svart og hvit linje i Barentshavet.
Når en oseanografisk rigg er trygt ombord etter å ha stått et til to år ute i havet, er det tid for å pleie de oseanografiske måleinstrumentene på riggen.

Det har i år vært mer is i Barentshavet enn på lenge. Området vi er i når dette skrives - nord for Kvitøya - var åpent bare i et par uker i oktober. Det kan være utfordrende å få opp instrumentriggene når vi først må rydde et større område for drivende havis. Så langt har det heldigvis gått bra, takket være godt mannskap på fartøyet og gode instrumentingeniører.

Vi har fått opp seks rigger så langt men har fortsatt flere igjen. Noen tokt som har vært gjennomført med andre fartøy tidligere i år har ikke fått opp rigger de hadde planlagt å ta, på grunn av isforholdene.

Dette toktet er det siste for året med personell som er trent til slikt riggarbeid. Vi har derfor blitt bedt om å ta opp noen ekstra rigger nord for Svalbard for institusjoner vi samarbeider med, noe vi selvsagt prøver på så langt tiden strekker til. Samarbeid er helt vesentlig her utenfor allfarvei, og neste gang er det kanskje vi som trenger assistanse.

Stemningen om bord er god. På begynnelsen av toktet, midt i Barentshavet, var det fullmåne og flott lys i sør midt på dagen. Nå når en uke har gått og vi er på 81 grader nord er det så å si helt mørkt også midt på dagen. Men med skipets kraftige lyskastere ser vi godt kontrastene mellom tynn, nyfrosset is mellom tjukkere is med lett snødekke, gjerne med isbjørnspor mens vi bryter oss videre nordover.

Powered by Labrador CMS