Bølgene slår mot skroget, skipet RV «Kronprins Haakon» går mot neste forskningsstasjonen, klokka er langt over midnatt og bare noen fåtalls forskere er fortsatt våkne og jobber med prøver fra det siste tråltrekket.

Jeg sitter på fiskelabben og dissekerer en arktisk fiskeart med en viktig nøkkelfunksjon i det arktiske økosystemet: polartorsken.

I motsetning til atlantisk torsk foretrekker polartorsken arktiske vannmasser med temperaturer under 0 grader, polartorsk er kortere og lettere enn atlantisk torsk og har likevel en svært viktig funksjon som energirik føde for mange marine dyr i Arktis.

I takt med årssesonger forandrer seg energiinnholdet i polartorsken, noe som jeg vil undersøke nærmere på dette toktet. Tidligere forskning viser betydelige forskjeller i tidspunkt og hastighet på kjønnsorganutvikling hos hann- og hunnfisk, noe som vil ha stor betydning for energiforbruket deres.

For å kunne se på kjønnsforskjell vil jeg ta prøver av like mange fisk fra hvert kjønn, noe som viser seg å være en stor utfordring med polartorsk. Jeg har sløyet polartorsk i mange timer nå, alt rundt meg lukter av fisk, fingrene mine begynner å bli slitne og jeg kjenner en sterk lengsel etter nattesøvn.

Men nei, jeg har ikke tenkt å gi meg enda, skal hente fram litt ekstra energi med påfyll i kaffekoppen og noen gode sjokoladebiter. Noen ville sikkert har spurt hvorfor det tar så lang tid for meg å ta prøver?

Svaret ligger i polartorskens biologi: det er rett og slett umulig å skille polartorsk herre fra polartorsk dame basert på utseendet deres!! Det finnes ingen kjennetegn på fisken som gir oss et glimt på kjønn, og mens jeg sitter her om natten og sliter med å finne en hannfisk i en dame-dominert fangst, så ønsker jeg meg inderlig en teknikk som kunne hjelpe meg med dette.

Tilbake i Tromsø finner jeg fort ut at fiskeriindustrien bruker ultralyd for rutinemessig sjekk av kjønn til fisk i avlsprogrammer. Hos NOFIMA har ultralyd blitt brukt under arbeidet med den nasjonale avlsprogrammet for torsk på Kraknes nær Tromsø, og dermed har jeg funnet eksperter på en metode som vi gjerne vil teste på polartorsk.

Det er ikke vanskelig å vekke interessen hos Øyvind Hansen og Velmurugu Puvanendran fra NOFIMA. Noen første forsøk med levende polartorsk på forskningsstasjonen i Kårvika viser at dette ikke er så lett. Instrumentet er lett brukelig på en stor atlantisk torsk men er ikke sensitiv nok til polartorsk på 20 cm lengde. Flere eksperter hentes inn, forskjellige ultralydinstrumenter testes og til slutt kan vi si oss fornøyde med resultatet. Nå fungerer ultralydmetoden godt nok på polartorsk, slik at jeg på en effektiv måte kan sortere hanner fra hunner.

Og vi har bruk for ultralydmetoden med det samme i forbindelse med et forsøk på voksne polar torsk. I forsøket skal vi undersøke hvor sensitive voksne polartorsk er for forurensing fra oljesøl under polarnatta.

Også her kan forskjellen i energiforbruk hos hanner og hunner vise seg å være avgjørende med hensyn til deres sensitivitet for råolje. Mer om forsøket kommer i seinere blogg-innlegg.