Det var en tid – og det er ikke så veldig lenge siden – da jeg pleide å si på foredrag at «... det er ca. 1000 aktive og ganske mange døde satellitter». Nå har jeg mistet tellingen. Bare Starlink-systemet alene har visstnok over 6000 satellitter i bane, og en kinesisk konkurrent har nylig begynt å sende opp sine første satellitter (og laget mye romsøppel da det øvre rakett-trinnet eksploderte etter at satellittene var utplassert).

Innen jordobservasjon er det nå mange kommersielle satellitter som sørger for satellittbilder til nyhetsmedia så snart noe har skjedd et sted i verden. Privatfinansierte satellitter observerer dessuten metan-utslipp fra oljefelt og gassrørledninger.

Tidligere i denne måneden fikk vi se verdens første privatfinansierte romvandring. Om ikke lenge skal en norsk astronaut opp i den første bemannete ferden i polbane rundt Jorda – også det i privat regi.

Litt symbolsk er det også at «oppkomlingen» SpaceX de siste årene har gått i skytteltrafikk til og fra Romstasjonen, mens aerospace-veteranen Boeing har hatt store forsinkelser og tekniske utfordringer med sin Starliner.

Vi har allerede sett ubemannete ferder til Månen i privat regi, og om ikke lenge drar også den første privat-finansierte forskningsferden til Venus av gårde.

Så markedet fungerer der oppe – på et vis.

Kan satellittene gjøre en alkotest?

Vi har blitt vant til at satellittene måler gasser som CO₂, metan, NO₂, SO₂ og formaldehyd. Men sist uke kom en nyhet – instrumentet CrIS på NOAA/NASA-satellitten Suomi-NPP er nå kalibrert også for måling av etan (C₂H₆) i atmosfæren. Datasettet fra denne satellitten spenner 12 år (2012 – 2023), og det skal fortsette å fly CrIS-instrumenter på NOAAs operative værsatellitter langt ut på 2030-tallet. 

Den grunnleggende artikkelen er “Space-based observations of tropospheric ethane map emissions from fossil fuel extraction” (Brewer et al, Nature Communications, sept 2024). Forfatterne skriver at langsiktig måling av etan i atmosfæren vil gi ny innsikt i ozon-kjemien, reaktive nitrogen-budsjetter og utslipp fra fossile energikilder rundt om i verden.

For den voksne del av befolkningen er nok etan best kjent i den flytende formen etanol (C₂H₅OH), også kalt alkohol. Men slapp av - det er  ingen planer om satellittovervåkning av folks drikkevaner.

Hvor ble det av vannet?

Jeg nevnte i forrige blogg at globalt havnivå har gått merkbart ned det siste halve året, og at det derfor må blitt fylt opp mye vann i innsjøer og grunnvann noen steder i verden. Tyngdefeltsatellitt-duoen GRACE-FO er den som best kan fortelle hvor vannet har gått. Her er månedsrapporten fra GRACE-FO, for juni 2024:

Vi ser at det særlig har samlet seg uvanlig mye vann nord i Australia, i Øst-Afrika og nord for Amazonas. Den langvarige nedsmeltingen av Grønland og Vest-Antarktis er lett å se, mens vi ser at Dronning Maud Land har lagt på seg. 

Det er nylig bekreftet at det i 2023 falt usedvanlig lite regn over land, og tilsvarende mye regn over hav, og dette forklarer hvorfor globalt havnivå steg så raskt i fjor, og har snudd nå:

“Precipitation over global land areas in 2023, as estimated from two different monitoring products, was much below the 1991–2020 long-term average. Both products indicate that mean global land precipitation in 2023 was much lower than in 2022 and that 2023 was one of the driest years on record (i.e., from 1979). In contrast, precipitation over the global ocean was 9.7 mm above the long-term average, according to the GPCP product, which resulted in near-average precipitation for the globe as a whole.” (BAMS State of the Climate Report).

Den samme rapporten fastslår at klodens gjennomsnittlige energi-ubalanse i 2023 var på hele 0,9 W/m2, og det blir jo fort global oppvarming av sånt. Vi får tro at kloden i 2024 – et år som blir preget av utlufting etter fjorårets El Ninjo – ikke vil ha så stor energi-ubalanse.

Global temperatur

Det ble tilnærmet dødt løp mellom 2023 og 2024 i august måned, og 2024 beholder derfor sin store ledelse sammenlagt for året hittil. Men nå starter innspurten, og årets september ligger an til å bli knust av fjorårets rekordvarme september:

Sjøisen

La oss også nevne at sjøisens utbredelse globalt har gjort noen rekordlave noteringer i juli og september, men neppe vil sette ny årsrekord:

Og ellers?

Ellers kan nevnes at det kommer stadig nye artikler om hvor mye oppvarming skipsfartens overgang til renere drivstoff har bidratt med. Her er bare noen kulepunkter:

• Nyere observasjoner viser nedgang i synlige spor i atmosfæren etter skip. 
• Netto strålingspådriv +0,12 W/m². 
• Tilsvarer 3 – 4 års økning i CO₂.
  
• Bidratt ca. 0,07 grader til nå. 

Følgende formulering kommer fra Jordan & Henry, Earth’s Future, Aug 2024:

"The newly enforced SO2 emissions restrictions are perhaps the first large-scale geoengineering experiment—albeit inadvertent and “reversed”—and may play a pivotal role in the study of MCB as a climate intervention technique."

Avslutningsvis i dag noen ord om karbonfangst og -lagring (CCS). Jeg har lenge hatt tro på at CCS er en av løsningene som virkelig skal kunne bremse den globale oppvarmingen, og Nordsjøen kommer trolig til å bli et viktig reservoir for lagring av europeisk CO₂ i dette århundret. Nylig kom imidlertid en litt pessimistisk artikkel om CCS i Nature Communications, fra forskerne Zhang, Jackson & Krever: 

"The feasibility of reaching gigatonne scale CO₂ storage by mid-century".

Forfatterne mener at IPCC6-rapporten har grovt overvurdert mulighetene for karbonfangst og -lagring i land som Kina, Indonesia og Sør-Korea. Nåværende veikart i verdens land tilsier visstnok en lagringsrate i 2050 på "bare" 5 eller 6 Gigatonn CO₂ i året. Til sammenlikning slippes nå globalt ut ca. 38 Gt CO₂ i året. 

Hmmm, vi har nok mye global oppvarming i vente, dessverre. Men vi får ta det en måned om gangen, så vi ses igjen her på bloggen i oktober.